Av Sverre Bjørnstad, Direktør Innovasjon Norge Innlandet
Grønt og bærekraftig kan oppfattes som idealistisk, drømmende og uten vekt på lønnsomhet. For de som kjenner seg igjen i denne beskrivelsen, bør følgende fakta bidra til å endre inntrykket:
I 2017 endret danske DONG Energy (Danish Oil and Natural Gas) strategi og navn og gikk over til å satse på fornybar energi. Fra 2016 har de steget fra 106 til 380 milliarder danske kroner i verdi. Selskapet har i vår vekslet med Equinor om å være Nordens mest verdifulle selskap. Equinors ambisjon blir nå å bli det ledende selskapet i det grønne skiftet. BlackRock er verdens største investeringsselskap og er tydelig på at de vil øke eksponeringen på områder som bidrar til grønn omstilling.
Hvorfor skjer dette?
Årsaken ligger i virksomhetenes strategiske vurderinger. De ser at det som er riktig for kloden er det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Endringene kommer, enten vi vil det eller ikke, og de kommer raskt. Vinnerne er de som kommer ut av omstillingen med grønne, bærekraftige løsninger og forretningsmodeller.
Hvordan er Innlandet posisjonert?
Godt. I Innlandet finner vi store og små prosjekter som bringer oss framover. I jakten på “månelandingsprosjektet” er det lett å overse de mindre skrittene i riktig retning. Vi har sterke kompetansemiljøer, solide industrimiljøer og god infrastruktur. Det gir oss mulighet til å utvikle kompetanse og nye verdikjeder. La oss se på noen konkrete eksempler:
Innlandet står for 40 prosent av Norges skogsavvirkning. Vi har en tremekanisk industri i den internasjonale mesterligaen. Blant synlige resultater er trebruer og Mjøstårnet, i tillegg til ingeniørkunst og innovative løsninger som er lite synlige i det offentlige rom
Skog gir nye muligheter, som når Oplandske Bioenergi investerer i pyrolyseanlegg. Det omdanner problemavfall til biokull, som bidrar til fangst av karbon.
Et annet eksempel er Biozin, som sammen med Preem og Shell investerer rundt 3,5 milliarder i bioråolje. Glommen Technology planlegger en fabrikk som skal lage høykvalitets proteinfôr til husdyr. Tilgangen på protein er en begrensing i husdyrproduksjon og oppdrett. Eksemplene viser skogens grønne potensial i nye verdikjeder.
Innlandet er Norges spiskammers, og produserer en firedel av den landbruksbaserte maten. Gjennom hele verdikjeden er det fokus på bærekraft. Redusert bruk av plast, fase inn biodrivstoff, produsere energi fra solcelleanlegg på driftsbygninger og å omdanne husdyrgjødsel og restavfall til biogass, er noen eksempler.
Økt grønn energi uten konflikter
Hydrogen og elektrifisering krever mer grønn energi. Vi må utnytte potensialet i mange ulike kraftressurser. Vann, bølger, sol, vind, bioenergi og termisk energi representerer grønne muligheter. NVE har beregnet et potensial på 4 TWh gjennom å oppgradere eksisterende vannkraftanlegg. Det er betydelig; Hafslund produserer ca. 17 TWh på sine 80 kraftverk i dag. Spetals verk på Kongsvinger har unik kompetanse på ny teknologi som øker produksjon og virkningsgrad i eksisterende vannkraftanlegg. Slik kan vi øke energiproduksjonen, uten konflikt med andre miljøhensyn.
Ny produksjon basert på Innlandets fornybare kraft?
Bilprodusentene vil ha kontroll på strategisk viktige leveranser som batterier, og vil ha disse i nærområdet. EUs klimapolitikk krever at produksjonen skal være CO2-nøytral og resirkulerbar. Her er Norge og Innlandet særdeles godt posisjonert. Vi kan by på rimelig, utslippsfri kraft, har arealer tilgjengelig og god infrastruktur. Kombinert med høy kompetanse på produksjon og automasjon, ligger alt til rette for at Norge kan bli en ledende batteriprodusent. Her kan Innlandet skape en ny, bærekraftig eksportindustri.
Samspill mellom biologi, teknologi og kapital
For å videreutvikle de grønne mulighetene må næringslivet sitte i førersetet. I tillegg bør det være et samspill mellom kompetansemiljøer, industrien og investorer. Steve Jobs sa at de største innovasjonene i det 21. århundre vil komme i skjæringspunktet mellom biologi og teknologi. De sterke innovasjonsklyngene i Innlandet representerer nettopp disse kompetanseområdene. Virkemiddelapparatet kan bidra med kapital, kompetanse og internasjonalt nettverk. I tillegg må politikerne sette tydelige ambisjoner og mål og peke retning.
Utvikling innebærer risiko. Innovasjon Norge kan avlaste risiko. Sammen med øvrige aktører, banker og investorer kan vi bidra til å sikre at bedrifter med offensive strategier realiserer sitt potensiale. Ideene og prosjektene må imidlertid komme fra bedriftene.
Miljøbevegelsen og de som på et ideelt grunnlag arbeider for bærekraftig utvikling gjør en viktig jobb. For å få til de store endringene, må næringslivet satse grønt og bærekraftig. En økende andel av næringslivet har tatt signalet og skaper fart i dette arbeidet. Det er penger å tjene på grønn omstilling.
