Et Facebook innlegg av Per A. Flod
Dette handler ikke om Ståle Solbakken som ny herre-landslagstrener i fotball. Solbakken vil sikkert gjøre en god jobb og det er all grunn til å ønske han lykke til.
Dette handler om at det faktisk er en person som allerede er landslagstrener, og som har to år igjen av kontrakten. En trenerkontrakt er en rettslig forpliktelse for begge parter, både treneren og arbeidsgiveren. Så for å få ansatt en ny trener må Norges Fotballforbund (NFF) først sparke den som er der. Han må rett og slett få avskjed. Men da må man ha en god grunn. En meget god grunn.
Fotball er ekstremt prestasjonsretten. Vi har etter hvert i fotballens verden vendt oss til at hvis et lag ikke oppnår ønskede resultater, så sparker man treneren. Hvordan har så resultatene vært med Lars Lagerbäck? Av de 23 kampene som Lagerbäck har ledet Norge er 12 kamper vunnet. Det gir en seiersprosent på 52,2%. Det er den beste statistikken noen landslagstrener i Norge noen gang har hatt. Det er bare Drillo, Egil Olsen, på 1990-tallet i hans periode 1, som matcher dette. Egil Olsen hadde også 52,2% seire, det samme som Lagerbäck. Til sammenligning hadde Lagerbäcks forgjengere, Per-Mathias Høgmo, 28,6% seire, Drillo i periode 2 51,0% og Åge Hareide 41,4%.
Men for riktig å understreke at det ikke er de sportslige resultatene det går på, så sa fotballpresidenten på dagens pressekonferanse at «om vi hadde spilt med Lagerbäck eller Solbakken som landslagssjef i neste års VM-kvalifisering ville ikke det hatt noe å si for resultatet». Javel, så er avskjeden av Lagerbäck er i hvert fall ikke sportslig begrunnet.
Fotballpresidenten grunnga sparkingen på pressekonferansen med at det var for «å tenke langsiktig.» Det er som et ekko fra da Lagerbâck ble ansatt for 3 år siden. Da sa fotballpresident Terje Svendsen nøyaktig det samme. Lagerbâck fikk jobben for «å bygge opp et nytt landslag». NFF skulle tenke langsiktig. Men det hjelper ikke å inngå langsiktige kontrakter hvis man bryter dem etter kort tid. Det er alt annet enn langsiktig tenkning.
Har da Lagerbäck gjort noe grovt pliktbrudd i tjenesten som kravet for avskjed er? Med forbehold om at det er noe vi ikke vet, virker det helt usannsynlig. Lagerbäck fremstår i alle henseender som en hedersmann av rang, en person som setter «ordning och reda» i høysetet. Fotballpresidenten understreket også Lagerbäcks ordentlighet og profesjonalitet på pressekonferansen.
Men hvilken grunn har da NFF til å sparke treneren? Eller, har man i det hele tatt et lite snev av grunn?
Egil Olsen, Drillo, er en av de som nå sitter på TV og lovpriser ansettelsen av Ståle Solbakken og derigjennom også sparkingen av Lars Lagerbäck. Drillo må ha dårlig hukommelse. Det er ikke veldig mange år siden han, med god grunn, beklaget seg høylytt over at han selv ble sparket fordi NFF ville ha inn Per-Mathias Høgmo som landslagstrener.
Det virker unektelig som NFF ris av et ønske om å få inn «sine egne», nesten for enhver pris, et preg av «gutteklubben Grei».
Norsk idrett beskriver gjerne seg selv som verdienes og etikkens høyborg. I h.t. Norges idrettsforbunds lov skal norsk idrett «være en positiv verdiskaper for individ og samfunn». Er det å bryte kontrakter og å gå til usaklige avskjeder noe som bidrar til positive verdiskapninger i samfunnet? Man hadde forventet at NFF, som verdiskapningens bærer i den norske fotballverdenen, sto fast ved sine inngåtte avtaler. For man lager avtaler nettopp for at de skal holdes. Det er til og med en rettslig plikt i samfunnet.
Det er nå bare noen dager siden NFF varslet at de skulle granske den åpenbart urimelige og meningsløse sparkingen av Bjarne Berntsen som trener i Viking. Hulheten i NFF’s moral og etikk er iøynefallende.
Hvem skal granske NFF?
