Derfor holder det ikke å snakke med barna om at de «er gode nok som de er».
«Først når du innser at du har nok, kan du bli virkelig rik» er et kjent sitat av Lao Tzu, den kinesiske filosofen som ansees som taoismens grunnlegger.
Og som mye av arvegodset vi har fra store tenkere, enten det gjelder filosofi, mytologi eller religion – er det en grunn til at det har overlevd tidens tann: Det har noe verdifullt i seg. Det er i alle fall en tanke å reflektere over, i et samfunn der vi hele tiden higer etter mer, og hvor materiell velstand er innen rekkevidde for mange.
Det som kanskje i enda større grad kjennetegner dagens nye generasjoner enn jakten på materielle goder, er jakten på det perfekte selv. Så om vi skal lage en oppdatert versjon av Lao Tzus ordtak, ville det kanskje være noe sånt som: «Først når du innser at du er nok, kan du bli virkelig tilfreds.»
Aldri bra nok
For hvis det er ett vanlig tankesett i dag som så tydelig hindrer oss i å leve godt med oss selv, er det nettopp oppfatningen om at det er viktig hele tiden å være i bevegelse. Bli en bedre versjon av deg selv. Bli flinkere, sterkere, penere. Mer populær og mer interessant.
For ungdomsgenerasjonen er det som om selvutviklingsprosjektet er selve meningen med livet. Og dét er selvfølgelig både utmattende og kjedelig. For det blir aldri bra nok. Å skape og opprettholde perfeksjon er et umulig prosjekt. Naturligvis strever mange med motivasjon og fremtidsoptimisme.
Vis det med handling
Dét er verdt å tenke på for oss foreldre når vi heier barna våre fremover i livet. Fremover mot hva? Mange unge jeg møter forteller om en opplevelse av at livet er et evig hamsterhjul. Stresset tar ikke slutt, det har ingen mening. Kanskje kan livets arbeid og strev, smerte og ubehag oppleves annerledes hvis vi snakker med barna våre om andre verdier:
- Om å bidra til fellesskapet i stedet for å prestere.
- Om arbeid som noe meningsfullt i seg selv, ikke bare som et middel for å tjene penger.
- Å være et rimelig anstendig menneske, ikke bli spesiell.
Presset ungdom føler, kommer gjerne implisitt fra foreldrene. Det kommer frem i Ungdata-undersøkelser fra NOVA.
Det betyr at det ikke holder å snakke med barna om at de er gode nok som de er. Du må også være et godt forbilde. Barna dine plukker opp presset du legger på deg selv: deilige matpakker, hjemmelaget mat, fine aktiviteter for hele familien, tett oppfølging av barna, god inntekt og karriere, et pent hus og en ryddig hage. Alt på stell når det kommer besøk.
I alle disse små tingene kommuniserer vi til barna at det er viktig å være flink. Skal du hjelpe barna med å holde opplevelsen av press og stress på avstand, må du selv senke skuldrene. Vise med handling at det ikke er så farlig. Det går bra.
Den evige fasadepussingen
Vi tenker ofte på selvutvikling som å finne seg selv. Men for veldig mange handler den evige fasadepussingen mer om å komme bort fra seg selv. Bli noe annet enn den man egentlig er. Når avstanden mellom hvordan du føler deg på innsiden og hvordan du ser ut utenfra blir for stor, føler du også at avstanden til andre mennesker blir større. Det er ensomt å være en person som ingen virkelig kjenner.
Skal barnet ditt ha mot til å gå ut i verden som seg selv, hjelper det å ha erfaring med foreldre som også tør å la masken falle. Du kan la barna bli kjent med deg slik du er, ikke bare en figur i rollen som den perfekte mamma eller pappa. Du kan vise følelser og sårbarhet. At livet går opp og ned og at alle har en dårlig dag innimellom. Kanskje til og med kreve at barna kan vise litt hensyn til deg på slike dager? Nei, det er ikke nødvendigvis en belastning for barnet ditt, men et pusterom. Du viser at det ikke er slik at alle klarer å holde det gående hele tiden. Alle trenger litt hjelp og omsorg, innimellom. Det er helt ok.
Setningen «Først når du innser at du er nok, kan du bli virkelig tilfreds» handler derfor ikke bare om å hoppe ut av hamsterhjulet og slutte å streve etter det perfekte selv. Det handler også om å få en større nærhet til andre mennesker, vise andre hvem du er og stole på at det er godt nok.
Av Line Marie Warholm
Psykologspesialist med videreutdanning innen psykoanalyse.
