Selvfølelsen er på det laveste i tenårene. Slik kan du som forelder bidra til å styrke den. Og enkelte ting bør du unngå å gjøre.
– Selvfølelsen er i en sårbar fase i ungdomstiden. Derfor er det en tid det er avgjørende å ha gode og trygge relasjoner. Det man opplever i tenårene, tar man med seg inn i voksenlivet.
Psykolog Maria Østhassel snakker engasjert. Hun er kjent fra Instagram som @psyktdeg og aktuell med boken Psykt deg, hva er det egentlig som foregår på innsida?. Den tar for seg en rekke temaer som berører ungdomslivet. Blant annet selvfølelse.
Denne følelsen utvikler seg i oss mennesker fra den dagen vi blir født, og i samspill med hvordan omgivelsene våre speiler oss, forklarer hun. Selvfølelsen er ikke nødvendigvis statisk. Den kan forandre seg fra det ene øyeblikket til det neste.
Spiller en viktig rolle for den psykiske helsen
Selvfølelsen er en god indikator på hvordan man har det psykisk, forteller Østhassel.
– Personer som strever med angst og depresjon, sliter gjerne med lav selvfølelse. I mange psykiske lidelser er lav selvfølelse ett av symptomene. Motsatt kan det å være trygg og tilfreds med hvem man er, altså ha en sterk selvfølelse, være forebyggende mot psykiske lidelser.
Dårligst står det til med selvfølelsen i ungdomstiden, viser forskning. En av grunnene er at vi i denne perioden utvikler en sterkere sosial kompetanse og evne til å se oss selv utenfra. Vi blir rett og slett mer bevisst på hvem vi er i møte med andre mennesker og legger merke til deres reaksjon på oss. Dette er helt normalt.
– Når vi blir mer opptatt av at andre skal like oss, blir vi også mer kritisk til hvordan vi fremstår. Vi forsøker å finne tilhørighet og vår plass i gruppen. Vi sammenligner oss med andre, og det kan gjøre oss usikre på oss selv, sier Østhassel.
Forebyggingen starter ved fødsel
Å forebygge lav selvfølelse må gjøres allerede fra barnet blir født ved å møte barnets følelser og gi det bekreftelse. Et eksempel er når en mamma eller pappa har blikkontakt med spedbarnet og får det til å smile eller le. Da kjenner babyen at det er likt, og at det er godt å være til. Det styrker selvfølelsen.
– Dersom barnet har en følelse av å bli sett og elsket, bidrar det til å styrke selvfølelsen som det tar med seg inn i ungdomstiden, sier Østhassel.
Også psykolog Lars Halse Kneppe mener det å vise ubetinget kjærlighet fra barnet blir født, er det viktigste man kan gjøre for å forebygge lav selvfølelse.
– Barnet må ha erfart at andre kan være like glad i det uansett, at verdien deres ikke handler om prestasjoner. Å vite at foreldrenes kjærlighet ikke står på spill, gir dem en solid grunnmur inn i tenårene, sier han.
Slik kan du bidra til å styrke selvfølelsen
Når barnet er kommet i tenårene, bryr det seg ikke lenger like mye om hva foreldrene sier og gjør. Det søker heller bekreftelse utover egen familie, forklarer Østhassel.
Det finnes likevel grep du som mamma eller pappa kan ta dersom du vil styrke tenåringens selvfølelse.
Her er psykologenes råd:
1. Undersøk årsaken
Vis at du er til stede og tilgjengelig. Det kan få ungdommen til å åpne seg, slik at du enklere finner ut av hva som ligger bak en lav selvfølelse.
– Spør om det er noe barnet vil snakke om. Som regel vil du få et nei. Ikke gi opp. Si gjerne: «Jeg skjønner at du synes jeg maser, men jeg kommer til å banke på døren din igjen om 20 minutter og vil spørre deg på nytt». Da forbereder du ungdommen på at du gjerne vil prate, sier Østhassel.
2. Nyanser situasjonen
Veldig ofte handler den dårlige selvfølelsen om spesifikke opplevelser som du kan hjelpe tenåringen med å nyansere. Vi har gjerne en del feilslutninger i hjernen når selvfølelsen er lav, som gjør at vi lettere mistolker situasjoner, påpeker Østhassel.
– Det kan være at noen ikke svarer når du hilser. Det kan få deg til å tenke at det må være noe galt eller at den andre ikke liker deg, mens de i virkeligheten ikke hørte at du sa hei.
I disse tilfellene er det den voksnes jobb å hjelpe ungdommen med å se situasjonen fra flere sider, uten å bagatellisere deres opplevelse.
– Få tenåringen til å reflektere rundt andre mulige årsaker til at situasjonen ble som den ble.
3. Gjør noe hyggelig sammen
Bruk mer tid på å gjøre aktiviteter som gjør tenåringen glad og som gir dem en følelse av at det er godt å være til. Det kan være en tur i klatreveggen eller på fotballbanen.
– Gi også uttrykk for at du synes det er fint å være sammen med ham/henne, sier Østhassel.
4. Ha fokus på prosessen fremfor resultatet
Fokuser på gleden fremfor prestasjonen, råder Østhassel.
– I stedet for å spørre hvor mange mål tenåringen din scoret på banen, kan du spørre om det var gøy på trening.
5. Sett fokus på det barnet får til – uavhengig av resultat
Mange ungdommer mestrer mye, men får liten glede av det fordi de ikke tar det innover seg. Minn dem på hva de får til, tipser Kneppe.
– Legg gjerne inn en feiring eller markering når ungdommen er ferdig med for eksempel en skoleoppgave eller en presentasjon han eller hun har gruet seg til, uavhengig av hvordan det gikk. Det handler om å legge inn en pause og reflektere over mestringen, i stedet for å haste videre til neste plikt og oppgave.
6. Normaliser de vanskelige følelsene
Fortell tenåringen at det er normalt å slite med selvfølelsen i ungdomstiden, råder Kneppe. Snakk også om konsekvensene av å leve i et vurderingssamfunn. Vis forståelse for at ungdommen lever under mye vurderingspress og at det ikke er unaturlig å få en reaksjon på det.
– Det er noe dypt menneskelig ved å sammenligne seg med andre, men problemet er at vi sammenligner oss nesten alltid på de områdene vi er mest usikre på selv. Det gjør at vi ofte kommer dårlig ut av det. Det kan være fint å snakke om.
7. Oppfordre ungdommen til å få en «rar» venn
Dersom tenåringen bare har venner som ligner en selv, er det lettere å sammenligne seg med dem. En venn som er helt annerledes, vil kunne gi ungdommen andre perspektiver, mener Kneppe.
– Tenåringen vil oppleve at det ikke finnes noen fasit på hvordan man skal være og at man kan ha det godt ved å leve på en helt annen måte enn det man selv gjør. Dessuten kan det være lettere å være den man egentlig er når man er sammen med mennesker som er helt ulik en selv.
8. Ta de vanskelige samtalene i fredstid
Snakk med ungdommen om de vanskelige tingene når stemningen er god, anbefaler Kneppe.
– Når det brenner, tolker tenåringen alt du sier som et forsøk på å trøste. De vil i mindre grad ta det innover seg. Mange ungdommer er dessuten opptatte av at de voksne hadde en helt annen ungdomstid. Fortell at du er klar over at verden er annerledes nå, men at du likevel tror du kan gi noen råd. Da kommer du tenåringen i forkjøpet.
9. Unngå mye snakk om utseende
I ungdomstiden er utseendet en av de største faktorene knyttet til selvfølelsen. Det handler om at kroppen forandrer seg, og at det tar tid å bli kjent og tilfreds med sitt nye utseende, forteller Østhassel.
Mye fokus på det ytre i familien kan bidra til å svekke tenåringens selvfølelse.
– Både negativt og positivt fokus er med på å forsterke vår opplevde verdi av kroppen. Forskning viser at kroppsnøytralitet derfor er best for selvfølelsen.
Foreldres stadige slankekurer, kritikk av egen kropp eller snakk om vektnedgang sender et signal om at utseende har stor betydning. Det kan gjøre tenåringen mer bevisst på hvordan han/hun selv ser ut, påpeker psykologen.
Også Kneppe understreker at måten foreldre snakker på, påvirker tenåringens selvfølelse.
– Snakker du ned deg selv eller andre mennesker, kan barnet fort tenke «men hva tenker mamma/pappa om meg da?» .