Organdonasjon? Absolutt!

Brynjar, min kompis og gode venn siden midten på 70 tallet har en historie å fortelle. Veien mot en ny tilværelse etter nyresvikt har ikke vært enkel, for vi donerer altfor lite organer ved vår bortgang. Selv har jeg vært DONOR siden ordningen tredde i kraft , og Brynjar er et nært bevis på at jeg ikke er i tvil om å stille opp med mine organer når jeg en vakker dag faller bort. Et liv slokner og et annet liv får en ny sjanse. Slik opplever Brynjar sin hverdag med et nytt liv og på ny tro på fremtiden.

Takk til Mittkongsvinger.no for en fin og nyttig sak.

Brynjar Fredheim føler han på mange måter har fått et nytt liv etter nyretransplantasjonen.

Brynjar Fredheim føler han på mange måter har fått et nytt liv etter nyretransplantasjonen. Foto: Pål Sønsteli

Brynjar måtte vente i over tre år på ny nyre

I tre år, tre måneder og 20 dager måtte Brynjar Fredheim vente på å få ny nyre. Etter over 500 dialysebehandlinger kom endelig telefonen fra sykehuset om at de hadde en donor som passet ham.

Pål SønsteliJOURNALIST, MITT KONGSVINGERPUBLISERT Lørdag 04. september 2021 – 08:02

– Jeg pleier å si at jeg er født to ganger. Første gangen 16. september i 1966, andre gangen 5. april 2019, da jeg fikk ny nyre, sier 54-åringen.

Vi skrur tiden tilbake til fredag 13. november 2015, samme dag som Paris ble rammet av det fryktelig terrorangrepet. Brynjar følte seg ikke i form. De siste to-tre årene hadde han visst at han før eller senere måtte gjennom en nyretransplantasjon. Men tankene om dette var noe han bare skjøv foran seg. Brått ble han fryktelig dårlig.annonse

– Nyrene hadde gradvis blitt svekket, og tilslutt var de ikke i stand til å skille ut noe fra kroppen. Jeg var innom sykehuset i Kongsvinger, og jeg ble sendt rett videre til Elverum i ambulanse. Der fikk jeg sjokkdialyse for å få kroppen i gang igjen. Fra den dagen måtte jeg gå i dialyse, frem til de fant en donor som passet, forteller han.

Livet ble snudd på hodet. Tre ganger i uka var det dialysebehandlinger på sykehuset. Hver behandling tok fem timer.

Fakta om organdonasjon

12.000 nordmenn har fått nytt organ på grunn av organdonasjon siden behandlingsformen startet i Norge i 1969.

En donor kan berge inn til sju liv.

En avdød kan donere hjerte, lunger, lever, nyrer, bukspyttkjertel og tarm. Vev kan også doneres.

Du kan velge å donere en av dine to nyrer til en slektning eller nær venn.

Gjennom organisasjonen Scandiatransplant samarbeider Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Estland med å utveksle tilgjengelige organ.

Det står til en hver tid rundt fem barn på venteliste for nytt organ. De siste 25 årene har rundt 350 barn fått nytt organ i Norge.

Du blir organdonor ved å informere dine nærmeste pårørende, eller fylle ut donorkort i kjernejournalen din eller i appen Donorkort.

Kilde: Stiftelsen Organdonasjon

– Verden raste litt sammen, og jeg kunne fort blitt deprimert. Og det har selvsagt vært noen tunge dager innimellom, men jeg bestemte meg for å gjøre noe. Og da begynte jeg å gå. Jeg gikk alltid hjem igjen fra behandlingene, og siden novemberdagen i 2015 har jeg gått mer enn hva jeg hadde gjort de 49 foregående årene. Jeg kunne gå inntil to mil, med musikk og podkast på øret, sier han og smiler.

Brynjar visste at det kunne ta tid før han fikk ny nyre. Han visste også at han ikke hadde garanti for at sykehuset ville finne en donor som passet han. Det er noen som dør mens de står i kø og venter på et nytt organ, selv om det heldigvis ikke er mange. Brynjar kaller det bingo – det er ikke sikkert du vinner.Etter over 500 dialysebehandlinger kom endelig telefonen om at sykehuset hadde funnet en donor som passet Brynjar Fredheim. Her er han fra en av behandlingene ved Kongsvinger sykehus.Etter over 500 dialysebehandlinger kom endelig telefonen om at sykehuset hadde funnet en donor som passet Brynjar Fredheim. Her er han fra en av behandlingene ved Kongsvinger sykehus. Foto: Privat

I Norge er det stor mangel på donorer. I følge tall fra Oslo universitetssykehus og organisasjonen Scandiatransplant, gjengitt av NRK, var det ved utgangen av juni 511 nordmenn som ventet på et nytt organ. Aldri før har så mange nordmenn stått på venteliste til et nytt organ. 438 av disse ventet på ny nyre. Bare de ti siste årene er ventelistene doblet. I følge Stiftelsen Organdonasjon, sa en av tre nei til organdonasjon første halvår i 2021. Det er en kraftig økning sammenlignet med samme periode i fjor.annonse

Brynjar tror det er sammensatt hvorfor noen sier nei til organdonasjon, men mener vi ved fødselen automatisk skulle vært registrert som donorer.

Jeg tror de fleste vil hjelpe andre til et bedre liv når en selv dør

– Jeg fikk virkelig erfare nytten av et donorsystem som fungerer. Derfor er det viktig at folk stiller som donorer og tar et valg før en dør eller pårørende er på slutten av livet. Jeg har forståelse for at det ikke er lett å ta et slikt valg når livet er styrt av følelser. Meld deg som donor nå. Da er du registrert og alt er avklart. Jeg tror de fleste vil hjelpe andre til et bedre liv når en selv dør, sier Brynjar.

For hans del kom den forløsende telefonen etter tre år, tre måneder og 20 dager. Datoen 5. april vil for alltid være en merkedag for ham.

– Jeg var på jobb i Aftenposten da det ringte fra et nummer på Romerike. Det var en lege fra Ahus som ba meg møte på Rikshospitalet om det passet. Det var en litt utenfor kroppen-opplevelse, for da skjønte jeg hva dette dreide seg om og hva som var på gang. Jeg tok en taxi opp til Riksen ved 15-tiden. Der ble jeg spurt om jeg var nervøs. Men jeg var mer spent og forventningsfull. Jeg ble rullet inn på operasjonssalen klokken 20.15 samme kveld. Operasjonen tok rundt seks timer, og jeg fikk satt inn en ny nyre. Da jeg våknet på postoperativen følte jeg meg umiddelbart annerledes. Kroppen føltes hel, og jeg hadde ingen spesielle smerter. Etter fem-seks dager kom jeg hjem, sier Brynjar, før han legger til:Brynjar Fredheim fant ut at det var godt for både den psykiske og fysiske helsa å gå turer mens han ventet på ny nyre.Brynjar Fredheim fant ut at det var godt for både den psykiske og fysiske helsa å gå turer mens han ventet på ny nyre. Foto: Pål Sønsteli

– Jeg har vært jævlig heldig. Matchen på nyra må ha vært 150 prosent. Alle måleparametere er helt suverene, i følge overlegen som har fulgt meg hele veien. Jeg har ikke opplevd smerte eller ubehag, bare mye mer overskudd. Fysisk sett har jeg fått et nytt liv.

Brynjar vet det er en klisjé, men tror han er blitt et bedre menneske etter å ha vært gjennom en slik reise.

– Å få en ny nyre har vært helt avgjørende for livet mitt, familien og vennene mine. Flokken min ble jo på en måte også rammet. Det var mye frustrasjon innimellom, og de ble en skyteskive for frustrasjonen. Jeg er ganske sikker på at jeg er en enklere person å omgås nå enn for fem år siden, sier han.

Han beskriver reisen i det norske helsevesenet som helt fantastisk.

– Alle jeg møtte på veien har vært fabelaktige. Jeg er kjempehappy for at jeg bor i Norge. Jeg betaler gladelig skatt for at vi skal kunne opprettholde det offentlige helsevesenet som vi har. Om jeg hadde blitt syk i California uten å ha helseforsikring, ville det kostet meg én million kroner i året å få dialysebehandling. Det provoserer meg at statsministeren og helseministeren applauderer og hyller helsearbeidere for måten de har stått på under pandemien, når de samtidig glemmer dette helt når det kommer til lønnsforhandlinger, sier han engasjert.

Brynjar jobber som vaktsjef i Aftenposten, og han ønsker å takke arbeidsgiveren for den støtten og forståelsen de viste da han ble syk.

– Aftenposten har vært helt fantastiske. De kunne bare vippet meg ut. Støtten fra dem har vært til stor hjelp. Jeg er utrolig glad for at de ga meg muligheten til å jobbe det jeg orket mellom dialysebehandlingene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *