Leste en interessant artikkel om Clas Brede Bråthen (CBB) i Aftenposten forleden.
For oss som har levd et langt liv og også smakt på arbeidslivet innen sports management kan forstå hvordan én mann blir ensom og sårbar mot sterke krefter i idrettsmiljøer, der albuer fort kan være spissere enn de er i Squid game og på Oslo børs…
«Du skal høre mye» kjenner vi godt fra Tore Skoglunds suksess på NRK. I CBB sitt tilfelle vil jeg si «du skal tåle mye». For det jeg kan lese og forstå er at dette er en mann med stor selvrespekt og integritet. CBB kan fortelle om 200 reisedøgn i året, en heim med fire barn fra 7 til 27 år, og ikke nok med det så har en kreftsyk kone garantert gjort livet for familien ekstra krevende.
Kjøp Aftenposten Lørdag 30/10 og døm selv, men for meg virker dette som nok en idrettssak der konflikten blusser opp på bakgrunn av makt, posisjon og egeninteresser. Har vi sett det før? Mener det ja.
Ps. Den strikkelua som nå er laget som symbol på støtten i saken skal jeg få noen til å strikke for meg. For med 55000 følgere på face og støtteerklæring fra hoppentusiast Arne Scheie, stiller også jeg meg bak den ensomme rytters tøffe kamp mot øvrigheta.
I skrivende stund så har jo enigheten og fornuften skjedd, og kanskje vil alle parter lære noe av denne prosessen som nok har vært en «storm i vannglass» mot en entusiast og fagmann som har viet sitt liv til skisporten.
Lykke til videre, og det blir spennende å følge hoppsporten inn i ny OL sesong.
