Hvis alt som er lovet på klimatoppmøtet, gjennomføres, vil global oppvarming stanse på mellom 2,1 og 2,4 grader. Likevel mener mange møtet var en suksess.
Ole Mathismoen, Aftenposten
Slutterklæringen:
1) Global oppvarming skal stanse på 1,5 grader.
Det er en innskjerping av Parisavtalens mål om «2, helst 1,5 grader».
Men verdens nasjoner er ikke blitt enige om sterke nok tiltak for at dette målet kan nås. Med dagens avtaler er i beste fall 2,1 grader innen rekkevidde.
2) Aksepterer vitenskapen
All klimapolitikk og alle klimatiltak skal baseres på «den best tilgjengelig vitenskap». I flere år har mange land nektet å henvise til klimavitenskap i FN-sammenheng.
3) Skal fase ut «ineffektiv subsidiering» av fossil energi
Statlige subsidier til kull, olje og gass skal fases ut. Men bare «ineffektive subsidier», etter krav fra bl.a. Australia, India, Russland og Kina. Verdens stater subsidierer fossil energi med hele 11 millioner dollar hvert eneste minutt.
4) Slutte med kullkraft
Verdens land godtar at kull uten CO₂-fangst («unabated coal») ikke har en plass i fremtidig energiproduksjon. Etter Indias krav står det i slutterklæringen at bruken av kull skal «fases ned».
5) Mer penger til u-land.
Verdens rike land forplikter seg til å vurdere å doble klimastøtten til verdens fattige land innen 2025. Løftet fra 2009 om 100 mrd. dollar årlig blir kanskje oppfylt neste år.
Forbedringer av Parisavtalen:
6) Global handel med klimakvoter
Verdens land har kommet til enighet om den såkalte artikkel 6 i Parisavtalen.
Det betyr at to eller flere land kan opprette et felles kvotemarked og bruke resultatet av det for å oppfylle løftene om utslippsreduksjoner i Parisavtalen, slik EU og Norge allerede har gjort på egen hånd.
Dette vil føre til reelle utslippsreduksjoner.
Løfter fra enkeltland:
7) Utslippene skal kuttes raskere, men ikke raskt nok
Verdens land lover å oppdatere sine planer om utslippskutt innen utgangen av 2022. Før Glasgow-møtet lovet verdens land utslippskutt som, hvis de gjennomføres, vil begrense oppvarmingen til 2,8 grader.
Verdens mest anerkjente utslippsanalytikere i Climate Action Tracker (CAT) sier at dagens klimaløfter vil bremse oppvarmingen på ca. 2,4 grader hvis de gjennomføres.
Avtaler mellom grupper av land:
8) Regnskogene skal reddes
Stats- og regjeringssjefer fra mer enn 100 land har lovet å stanse ødeleggelsene av regnskogene innen 2030. Landene har mer enn 85 prosent av verdens skoger innenfor sine landegrenser.
Indonesia, verdens tredje største regnskogland, har senere delvis trukket seg.
9) Store kutt i metan-utslippene
100 land har i en felles avtale lovet å redusere utslippene av metan med 30 prosent innen 2030. Store utslippsland som Kina, Russland og India er ikke med.
10) Bruken av kull skal kuttes
Mer enn 40 land som bruker kull til elproduksjon, har lovet sluttet med dette innen 2030. Fattige land kan vente til 2040.
Kullbrenning står for 37 prosent av verdens elproduksjon og er største kilde til CO₂-utslipp. Store kullforbrukere som Polen, Chile og Vietnam undertegnet. USA og Kina har ikke undertegnet.
11) Kina og USA skal samarbeide tett
USA og Kina har formelt tatt opp tråden fra før Paris i 2015 og bestemt seg for å samarbeide tett om både klimapolitikk og klimateknologi.
12) Bankene skal si oftere nei
30 av verdens største finansinstitusjoner har lovet at de ikke lenger vil gi lån eller kreditter til selskaper som driver avskoging i regnskog.