En legende fyller 80 år. Han endret norsk fotball, og vi var ei «steinrøys» av et landslag før Egil kom på banen med sin fotballfilosofi.
Det er mange norske fotballspillere som kan takke Drillo for sine millioner og proff-suksess. En periode hadde vi rundt 40 engelske proffspillere, og til dette fenomenet er det vel egentlig kun én grunn. Landslagets suksess.
Selv havnet jeg som spiller verken på landslaget eller i noe proffeventyr. Men jeg fikk gleden av å jobbe ‘en halv sesong med Egil Drillo Olsen da jeg var Administrasjonssjef i Vålerenga. Året var 1999, og Egil var i ferd med å endre VIF også, akkurat som han gjorde med landslaget årene før.
Vi lå i toppen av Eliteserien, vi hadde spilt kvartfinale i Europacupen mot Chelsea, og alt så lyst ut. Men i juni ’99 ble fristelsen for stor for Drillo. Wimbledon og Røkke kom på banen med et fiaskoprosjekt som på en måte ble slutten på Egils æra som fotballtrener, en slags stuplanding med langstøvlene på kan man vel godt si.
En annen meget kunnskapsrik fotballmann deltok også i VIF og Wimbledon på den tiden, Lars Kjærnås.
Lars er er en god skribent, og jeg overlater en grundigere presentasjon av fotballegenden Egil Drillo Olsen til han. Ref. sak fra Aftenposten 22/4-22.
Ps. Bare å glede seg til sommeren og Drillo-is, med Corn flakes, nam…
Gratulerer med dagen Egil!
