Selvdisiplin

– Sånn er det også i voksen alder. Det krever selvdisiplin å lage middag, til å komme seg på jobb eller til å dusje. Selvdisiplin er noe vi bruker hele tiden, hver dag. Men så er det situasjoner hvor selvdisiplin skal utøve noe utenom det automatiserte livet vårt, som for eksempel at man vil ta videreutdanning ved siden av jobben, komme i god fysisk form eller slutte å røyke. Da handler det om at man skal kreve noe ekstraordinært fra sin selvdisiplin, og hvor man må tunnelisere en del energi strukturert i en viss retning.

– Hvis man har veldig dårlig selvdisiplin, så kan konsekvensene være at man på en eller annen måte stagnerer karrieremessig. Kanskje man ikke får jobbet med det man har lyst til, eller at man ikke får utviklet seg. For de som fungerer i et vanlig arbeidsliv, handler det å ha dårlig selvdisiplin om en slags stillstand. Denne stillstanden blir merkbar først når man vil noe mer med arbeidslivet eller yrkeskarrieren sin, men man ikke får det til.

Ifølge Sourouri kan det være viktig å ha god selvdisiplin på en arbeidsplass hvis man vil noe annet enn å bare dra på jobb og komme hjem.

– Hvis man har en vanlig kontorjobb og man kommer seg på jobb, gjør det man skal og er fornøyd med det, så er det fint. Da kan man eventuelt bruke selvdisiplinen sin på noe annet. Men hvis man vil ta karrieren sin videre, noe som er utenom den ordinære hverdagen, så krever det mer av selvdisiplinen. Det er da utfordringene oppstår.

– Uten at vi legger merke til det, er menneskehjernen stadig i konflikt med seg selv på den måten at den hele tiden vil forskjellige ting. Denne delen av oss er opptatt av å tilfredsstille kortsiktige eller umiddelbare behov, men også ønsker. Vi mennesker er behagsorienterte vesener – og vi er ubehagssky – slik at vi hele tiden higer etter umiddelbar tilfredsstillelse. En del av den drivkraften i deg som vil gå på jobb, gå hjem og ikke gjøre noe mer ut av det, den er alltid sterkere enn å gå på jobb, gå hjem og gjøre noe ekstra, som på kort sikt er krevende, men som på lang sikt kanskje vil føre deg på et bedre sted karrieremessig.

– Kampen mellom umiddelbare behov og ønsker, det behagsorienterte, og det å sette det til side for å oppnå noe på lengre sikt, det er den konflikten vi for eksempel opplever daglig når vekkerklokka ringer på morgenen. Da oppstår det en konflikt mellom selvdisiplinen, som handler om at en del av deg bare vil bli liggende under den varme dyna og sove videre, og den andre delen av deg som forstår at hvis du ikke drar på jobb, så går det galt. Og sånn fortsetter det hele dagen.

En felle som veldig mange går i, er at de tror at selvdisiplin er noe som varer evig bare man trener den opp, forklarer Sourouri.

– En selvdisiplin kan være svak, medium eller bra, og hvis man opplever at man har dårlig selvdisiplin, så er det lett å tenke at man skal trene den opp til å bli sterk for å oppnå noe ekstra. Men så kommer man til mål, og det er det. Så dette er egentlig en slags engangshendelse. Man kan ikke trene opp selvdisiplinen sin, og så er den god resten av livet. Selvdisiplin er som en slags fornybar ressurs som veldig fort går tom. Man har ikke uendelig mengder med selvdisiplin. Det er noe man må ta strategisk i bruk, og selv om man på kort sikt kan trene den opp, så kan den fort bli svak igjen.

– Jeg tror at noen mennesker kan ha veldig god selvdisiplin av natur, akkurat som at noen er veldig atletiske av natur. Og så er det noen få som av natur kan ha dårlig selvdisiplin. Men de fleste har middels god selvdisiplin, godt nok til å oppnå ting i livet. Men for å oppnå noe ekstraordinært er man nødt til å endre syn på hva selvdisiplin er og kan være. Se heller på det som et slags drivstoff og tenk på hvordan du skal forvalte den mengden drivkraft du har i løpet av dagen.

Sourouri påpeker at når man vil bruke selvdisiplinen til noe mer, så må man sette seg mål som selvdisiplinen forstår.

– Jeg pleier å skille mellom mål og drømmer. En drøm kan for eksempel være å ta videreutdanning. Det er en drøm fordi du ikke har 100 prosent kontroll på om du når det målet. En videreutdanning kan fort ta opptil tre år, og det er mye som kan skje i mellomtiden; du kan bli syk, miste jobben eller plutselig få lyst til å gjøre noe helt annet. Når du setter deg mål, må du tenke på om du har 100 prosent kontroll. Du har ikke nødvendigvis kontroll over utfallet av det du gjør, men innsatsen din har du stort sett kontroll over. Hvis du skal lese en bok på 200 sider, så kan du sette deg som mål at du i dag skal lese 50 sider, men det har du ikke full kontroll over. Det er avhengig av hvor tungt stoffet er. Men det du har nesten 100 prosent kontroll over, er hvor mange timer du skal sette av til å lese denne boken i dag. Og sånne mål bør man sette seg dag for dag. Drømmen din kan være å ta en master på BI, mens målet ditt er å jobbe med studiene en eller to timer hver dag.

– Hvis du har et ønske om å ta videreutdanning, prøv å tilpass det ditt liv for øvrig, ikke omvendt. Tenk heller på hvor mye tid du vil vie til dette, og så kan du sette opp en ukeplan og se på når i løpet av uka du har tid til å jobbe med det. Men det å sette opp en fast tid hvor du skal jobbe med dette hver dag fra klokken 17.00 til 18.00, fungerer ikke, for sånn er ikke livet. Det er mye annet som kommer i veien, og så er det fort gjort å miste motivasjonen og gi opp, så man må ikke prøve å tilpasse livet sitt til målet.

– Når du for eksempel har satt deg som mål å lese i to timer hver dag eller trene tre ganger i uka, så kan jeg garantere at over tid så kommer det dager hvor selvdisiplinen svikter og du ikke klarer å nå det målet. Det må du være mentalt forberedt på, og du må ha en plan for hvordan du skal håndtere det. Hvis du har bestemt deg for å lese to timer hver kveld hele uka, så må du tenke at det antagelig er usannsynlig å klare det syv dager i uka. Du kan ha det som en slags plan, men du må ta høyde for at det ikke kommer til å gå daglig. Målet ditt bør heller være at du skal klare det fem ganger i uka, og hele tiden akseptere at selvdisiplinen vil svikte. Men det er ingen unnskyldning for å gi opp. En del av det å nå målet er å ha i svikt i selvdisiplinen, avslutter Sourouri.

Studier viser at mennesker som tenker på seg selv noen år fram i tid, opplever det som om det er en annen person. I et eksperiment om pensjonssparingsatferd ble forsøkspersonene delt i to grupper, hvorpå den ene gruppen kun fikk et foredrag om pensjon. Den andre gruppen fikk samme foredrag, men i tillegg skulle de gjøre en jevnlig øvelse hvor de satte seg ned noen sekunder og levde seg inn i hvordan en pensjonisttilværelse med dårlig råd ville se ut. Etter et halvt år sjekket de hvor mye hver av gruppene hadde spart i pensjon, og det viste seg at gruppen som hadde gjort øvelsen i tillegg, sparte mer pensjon enn den andre gruppen. Dette demonstrerer at når vi reduserer gapet mellom vårt nåværende jeg og vårt fremtidige jeg, så vil vi disiplinere oss mer til å gjøre det som på lang sikt gagner oss. For en leder vil det for eksempel være å tenke «hvordan er det å være meg om noen år hvis jeg ikke gjør dette nå som kan være lurt for meg?»

Å unngå prokrastinering handler om å gi hjernen veldig enkle, oversiktlige og avgrensede oppgaver. Hvis du for eksempel har lyst til å trene tre ganger i uka, må du tenke på målet ditt hver gang du har små luker i løpet av dagen. Når du sitter på bussen på vei til jobb, eller når du har kaffepause, bruk 10–20 sekunder på å minne deg selv på å tenke på at «i kveld etter jobb skal jeg på trening». Ha det hele tiden langt framme i bevisstheten at dette er noe du skal gjøre i dag. Når du kommer hjem fra jobb, kan du ha treningsbagen klar, slik at du bare kan plukke den opp og gå på trening. Du må gjøre det vanskeligere for den delen av deg som har lyst på umiddelbar tilfredsstillelse og behov, slik at den ikke tar over.

• Du setter deg for vage mål eller mål som du ikke har 100 prosent kontroll over.
• Du er ikke mentalt forberedt på at selvdisiplinen med jevne mellomrom vil svikte deg.

• Det er ikke noe i veien for å ha drømmer, men du må sette deg konkrete mål.
• Regn med tilbakefall og at selvdisiplinen svikter.
• Hvis du skal bruke selvdisiplin til å oppnå noe utenom det vanlige, tilpass det til ditt liv for øvrig, og ikke motsatt.

• Willpower av Roy Baumeister
• The Willpower Instinct av Kelly McGonigal – som forsker på dette med selvdisiplin
• Jeg anbefaler å høre på podkast om selvdisiplin én gang i uka – som en slags påminnelse