Nytt VM i fotball er på trappene. Diskutabel destinasjon som har blitt tildelt mesterskapet, men det lar jeg ligge nå.
Hvem vinner, hvem er favoritter… For anglofile personer som meg selv, er håpet og troen på England alltid på topp, før alle mesterskap. Litt tendens i EM sist, men pokker så stusselig historie landet har å vise til. Mitt fødeår 1966 er sist Løvene vant en tittel.
Jeg ser en felles skjebne og sammenligner England med mitt kjære Everton FC.
Tradisjoner, stolthet og gammel storhet som er oppskrytt og helt på bærtur prestasjonsmessig i forhold til hva man burde forvente. Hva er det som gjør dette?
Jo, spillerne hauses opp i skyene, og de har nok et totalt feil bilde av realiteten. Tenker da på holdninger, profesjonalitet og innstilling til faktisk det de skal prestere. Man tror rett og slett at man er bedre enn man er, og da går det som regel galt.
England og Everton er eksempler på dette. Litt Vålerenga også… Hauses opp, men resultatene uteblir i forhold til forventningene.
Lille KIL derimot, må jeg si leverer til 10 i stil. Med sine 18000 innbyggere, er det unikt hva de får til. Stolt av min moderklubb!
Uansett heier jeg selvfølgelig på alle fire lagene, og ønsker spesielt England lykke til i Qatar.