Den kraftige og langvarige inflasjonen har vært den store overraskelsen i økonomien i år. Med renteoppgang som konsekvens, har inflasjonen vært den viktigste årsaken til årets børsfall. Spørsmålene mange nå stiller seg er om inflasjonen vil fortsette i 2023, om renteøkningene vil vedvare – og om børsene fortsatt vil være urolige.
– Jeg er ganske sikker på at inflasjonen kommer ned og at vi nærmer oss slutten på renteøkningene. Nå er det ikke inflasjonen og rentene som er utfordringen, det er hvordan bedriftene vil ha det når økonomien bremser ned, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets.
Aksjeanalytiker Petter Kongslie i SpareBank 1 Markets istemmer:
– Vi tror at fokuset i 2023 kommer til å være på inntjeningsestimatene til selskapene.
– Nærmer oss slutten på renteøkningene
Bakgrunnen for at Andreassen mener at inflasjonen vil falle, er at de fleste råvareprisene er på full fart nedover, samtidig som sentralbankene er i ferd med å bremse økonomiene ved å sette opp styringsrentene.
– Det gjør at marginene til selskapene kommer under press og at prisveksten kommer ned. Arbeidsmarkedene svekkes, og lønnsveksten kommer etter hvert ned der den har blitt for høy. Alt i alt er utsiktene for at inflasjonen skal ned ganske gode, det regner også rentemarkedene med, presiserer Andreassen.
Rentemarkedene forventer at inflasjonen kommer ned og at den skal forbli moderat om kort tid.
– Heldigvis ser vi nå at vi nærmer oss slutten på renteøkningene, fordi sentralbankene ser at renteøkningene virker. De demper aktiviteten i økonomien. Markedene venter nå en renteoppgang til i overkant av tre prosent i Norge og Sverige, hvor styringsrentene i dag er på 2,5 prosent, og fem prosent i USA. Jeg tror temaet heretter er hva som skjer med inntjeningen i selskapene i en økonomi som er i ferd med å svekkes, sier Andreassen.
– Mye mindre urolig for 2023
Andreassen forteller at analytikere i alle land har begynt å nedjustere anslagene sine for de ulike bedriftenes inntjening, og at det trolig er et ganske langt stykke igjen å gå før anslagene har kommet ned på rimelige nivåer. Nedjustering av inntjeningsanslagene innebærer at aksjer vil fremstå som dyrere, alt annet likt.
– Det vi vet er at inntjeningen svinger veldig med konjunkturene. I gode tider tjener bedriftene bra, men når økonomien bremses ned er det langt vanskeligere for bedriftene å holde inntjeningen oppe. Dels er lønnsveksten blitt altfor høy i mange land, dels bremser sentralbankene salget deres, hvis vi kan bruke det utrykket. Og det er det som er den spennende utviklingen i 2023, nemlig hvor hardt bedriftenes inntjening vil rammes av bremsen i økonomien som vi nå ser starten på.
– Kan vi tolke deg dithen at du er litt mer positiv til 2023 enn hva som blir fasiten for 2022?
– Ja, jeg er mye mindre urolig for 2023 enn for 2022. Av den enkle grunn at aksjer i de fleste land er blitt billigere, men de er ikke billige når du ser på langsiktige parametere. Jeg tror at investorer flest fortsatt undervurderer konsekvensene for inntjeningene i selskapene som følge av at økonomiene nå bremses ned. Men dette har ikke et evighetsperspektiv. Dette pleier å gå over, og det vil det gjøre denne gangen også, sier Andreassen.
Når nås aksjebunnen?
For å kunne si noe om hvor mye det er rimelig å tro at anslagene for bedriftenes inntjening vil nedjusteres, og hvor lang tid det vil ta før anslagene og aksjemarkedene bunner ut, har Petter Kongslie sett på historiske tall for det amerikanske aksjemarkedet.
– Under dotcom-krisen falt estimatene med 31 prosent fra topp til bunn, under finanskrisen falt de 37 prosent, mens de falt 28 prosent under koronapandemien. Fasit så langt er at estimatene er ned nærmere 13 prosent fra topp til bunn. Hvis vi skal bevege oss på lik linje med hva vi har sett i lignende type nedgangsperioder, har vi fortsatt 20 prosentpoeng nedside på fremtidige inntjeningsestimater på selskapene listet på Nasdaq. Vi tror fortsatt det er en del nedside på inntjeningsestimatene, sier Kongslie.
Han sier at historiske data tilsier at anslagene skal bunne ut i slutten av 2023, kanskje tidlig i 2024. Så er spørsmålet når aksjemarkedene i tilfelle bunner ut.
– Aksjemarkedet bunner normalt ut noen måneder tidligere enn inntjeningsestimatene. Den enkle forklaringen er at markedet er smartere enn analytikerne. Hvis denne perioden skal bevege seg likt som de andre periodene vi har sett på, betyr det at vi skal bunne ut på indeksene allerede til sommeren neste år, sier Kongslie.
– Teknologiaksjer et fornuftig valg
Kongslie presiserer at dette er et kortsiktig syn på markedet, og at du bør ha et lengre perspektiv hvis du skal være investert i aksjemarkedet. Hvis man ser de siste 100 årene under ett, har man i snitt fått en årlig avkastning på rundt 9,5 prosent ved å være investert i aksjer. De siste 25 årene har aksjer gitt en gjennomsnittlig årlig avkastning på 12,5 prosent. Og de færreste lykkes med å time aksjemarkedet – altså å kjøpe nær bunnen og selge nær toppen.
– Jeg tror at i underkant av ti prosent forventet årlig avkastning er et fornuftig anslag for aksjer de neste 100 årene også, sier Kongslie.
Med lang horisont synes han særlig det å ha en porsjon teknologiaksjer i porteføljen er et veldig fornuftig valg.
Vil du vite mer om dette? Se tredje episode av webinaret “Verdier og verdensbilder” fra SpareBank 1 her.
