Baksnakking – en kilde til dårlig arbeidsmiljø

En dansk undersøkelse viser at 47 prosent av de ansatte hadde opplevd baksnakking. En tilsvarende engelsk undersøkelse viser at to av tre ansatte baksnakker hverandre på jobb. LederNytt har spurt psykolog og arbeidsmiljøekspert Jan Atle Andersen om hvordan dette påvirker arbeidsmiljøet – og hva kan du som leder gjøre for å få bukt med problemet.

«Det kan godt tenkes at den som snakker med deg i dag kan snakke om deg i morgen.»

Andersen forklarer at baktalerne er selve det dårlige miljøet på en arbeidsplass. Han kaller dem brønnpissere. Etter å ha jobbet med konflikthåndtering på arbeidsplassen i over 30 år, ser han at det alltid er baksnakking når det oppstår en konflikt.

– Baksnakking ved konflikter er nesten som en naturlov, det finnes ikke unntak. Den største skaden gjør brønnpisseren på seg selv. Han gjør seg til en dårlig kollega og forgifter det miljøet han er avhengig av for å «overleve». Baksnakking er definert som mobbing og det er i strid med arbeidsmiljøloven. Det skaper et utrygt arbeidsmiljø med mye mistenksomhet. Når vi snakker med en baktaler, så gjelder det å ikke lytte til hva vedkommende sier om en kollega. Legg heller merke til hva vedkommende sier om seg selv uten å være oppmerksom på det.

– Den som baktaler, avslører seg selv. Det kan godt tenkes at den som snakker med deg i dag kan snakke om deg i morgen. Én måte å unngå å være med på dette på, er å fjerne seg fra situasjonen. Hippokrates sa at hvis det er røyk i rommet, forlat stedet. Du trenger ikke begrunne hvorfor, slik at du slipper å oppfattes som moraliserende. Du kan for eksempel si «jeg merker at det ikke er ok for meg at vi snakker om Ole uten at han er til stede». Da unngår du å si noe om vedkommende som baksnakker, du forteller om din egen reaksjon.

Å takle medspillerne

– En analogi er å sammenligne arbeidsplassen med et fotballag. Å baktale en kollega er som å takle en medspiller på eget lag. Hvis vi da ser på lederen som treneren for laget, kan lederen fint si at hvis du fortsetter å takle en medspiller, så tar jeg deg ut av laget. Hvis jeg var leder på en arbeidsplass, ville jeg presentert meg selv tidlig og forklart hva jeg ønsker for arbeidsmiljøet. Da ville jeg sagt at jeg ikke aksepterer brønnpissing, og at vi på denne arbeidsplassen snakker med hverandre, ikke om hverandre.

– Vi ser også at det er en utbredt bruk av anonymiserte miljøundersøkelser på arbeidsplasser. Dette vil jeg si er sladder satt i system. Har du ikke hatt problemer på en arbeidsplass før, så får du det hvis du gjennomfører noe sånt. Grunnen til at disse undersøkelsene er anonyme, er at medarbeiderne er feige og ikke tør å stå for det de mener. Du risikerer ingenting ved å si meningen din hvis du gjør det med folkeskikk.

– Dette gjelder også konsulenter som leies inn for å gjennomføre intervjuer av de ansatte for å kartlegge arbeidsmiljøet. Også her er svar anonymisert og gir grunnlag for sladder i stor stil. Vi gjør ikke ansatte tryggere på denne måten, vi gjør dem mer utrygge. Hvis jeg som ansatt får vite at det å si meningen min på denne arbeidsplassen er så farlig at det må gjøres anonymt, så blir jeg redd for å si meningen min.

– Hvis du som leder får inn en ansatt på kontoret som klager på en annen ansatt, så stopp vedkommende umiddelbart. Forklar at nå ønsker du å kalle inn den omtalte ansatte også, slik at alle dette berører, kan delta i samtalen. Sett deg aldri ned og lytt til brønnpisseren uten å stoppe situasjonen. Da setter du deg i respekt. Sladder er en form for organisasjonsmessig sykdom, og hvis du da opptrer på en sunn måte som leder, vil dette forhåpentligvis ha god innvirkning. Felles kommunikasjonsregler på arbeidsplassen kan være et nyttig verktøy, avslutter Andersen.

Andersens forslag til kommunikasjonsregler på arbeidsplassen.

  1. Diskresjon
  2. Jeg har rett til å si NEI
  3. Jeg snakker for meg selv
  4. Jeg har rett til å vise følelser
  5. Jeg er her og nå
  6. Jeg sjekker ut tolkninger, og tror på svaret
  7. Jeg snakker MED, ikke OM
  8. Jeg tar ansvar for meg selv og egen læring
  9. Jeg unngår formuleringen «jeg føler at …»
  10. Jeg sier det jeg mener og gjentar ikke argumenter
  11. Jeg forteller hva jeg trenger i stedet for å kritisere
  12. Jeg unngår bruk av anonyme «ytre kilder»
  13. Jeg har rett til å spørre, men ikke krav på svar
  14. Jeg holder meg utenfor andres konflikter
  15. Jeg har rett til å feile

Baksnakking utbredt på arbeidsplassen – engelsk og dansk studie

Selv om baksnakking er noe som opptar mange, er det forsket svært lite på dette i Norge og vi har ingen forskningstall som kan dokumentere problemet her hjemme.
En undersøkelse av 2000 medarbeidere i Storbritannia utført av OnePoll (kilde: Daily Mail), viser at baksnakking er et utbredt problem på arbeidsplassen. Undersøkelsen viser at to av tre baksnakker kolleger på jobb, og at en typisk ansatt bruker rundt tjue minutter hver dag på å baksnakke andre. Det fremgår også av undersøkelsen at én av fem har følelsen av å hate kollegene sine.
Forskerne fant også at kvinner har større sannsynlighet for å baksnakke enn menn. To av fem kvinner hadde sendt nedsettende meldinger i løpet av den siste uken. Disse meldingene omhandlet kolleger og ble sendt enten via chatt eller e-post. Én av fem menn hadde gjort det samme.
Årsakene til baksnakkingen varierte mellom kjønnene. Kvinner følte ofte på misunnelse eller at de så enkelte kolleger som en trussel. Menn svarte at de oppfattet enkelte kolleger som late eller at de hadde tanker og ideer som var «over deres posisjon».
Én tredjedel av respondentene svarte at de mislikte enkelte kolleger så sterkt at de aldri kunne tenke seg å omgå dem etter arbeidstid.
Forskerne fant også at ledere er mer utsatt for å bli dolket i ryggen av ansatte, og at ledere ofte er en kilde til «uro» på arbeidsplassen. Toppledelsen var mest mislikt av alle.
En talsmann for OnePoll forklarer funnene med at ansatte tilbringer stadig mer tid med hverandre i takt med at arbeidsbelastningen øker. Dette fører så til økt spenning mellom de ansatte. Folk i ledende posisjoner har dermed den største risikoen for å bli utsatt for baksnakking og å bli dolket i ryggen.
En dansk undersøkelse utført av Epinion, viser at 47 prosent av dansker har opplevd at kolleger har snakket stygt om andre ansatte på arbeidsplassen. Grunnleggende viser tallene at vi i alt for stor grad tar følelsene med på jobben, når vi i stedet burde konsentrere oss om selve arbeidet og om å gjøre hverandre gode. Det er to måter å fremheve seg selv på jobben. Man kan få seg selv til å se bra ut, eller man kan få andre til å se dårlige ut. Særlig i situasjoner der det er hard konkurranse om å vise sin verdi, fristes mange dessverre til å velge den siste løsningen, sier ledelsesekspert i Deloitte Kim Domdal i en pressemelding.

Tekst: Inger Lise Kontochristos

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *