Bevege seg mer = bedre helse

Forskning: Betydelige helsegevinster ved å gå fra å være inaktiv til litt aktiv

Så lite som 75 minutter moderat fysisk aktivitet per uke knyttes i en ny stor forskningsanalyse til redusert risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom og visse typer kreft.

«FRA INAKTIV TIL AKTIV: – Det største helseutbyttet kommer når man går fra å være inaktiv til å bevege seg mer. Og det er slik at jo høyere aktivitetsnivå, dess mindre er risikoen, sier NIH-professor Sigmund Anderssen.»

Dags bevegelse uke 13:

Av: JOURNALIST

Det er ikke noe tvil om at fysisk aktivitet er bra for helsen. Og helsemyndighetene har klare anbefalinger om at hver og en av oss bør bevege oss en viss mengde hver uke. Likevel er det mange som ikke er aktive nok.

I en forskningsanalyse som nylig ble publisert i British Journal of Sports Medicine, har forskere samlet data fra hele 196 studier med totalt 30 millioner mennesker, for å se på sammenhengen mellom aktivitetsnivå på fritiden og risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

Så lite som 75 minutter med moderat fysisk aktivitet per uke knyttes til redusert risiko for tidlig død, kardiovaskulær sykdom og visse typer kreft, inkludert kreft i hode og hals samt myelogen leukemi, viser analysen.

– Hovedfunnet er at det største helseutbyttet kommer når man går fra å være inaktiv til å bevege seg mer. Og det er slik at jo høyere aktivitetsnivå, dess mindre er risikoen for alle de ulike hendelsene, sier professor Sigmund Anderssen ved Norges idrettshøgskole (NIH) til Dagens Medisin.

– De ser at det er en sterkere sammenheng mellom risiko for hjerte- og karsykdom og aktivitetsnivå, men de finner også en sammenheng mellom risiko for kreft og aktivitetsnivå, selv om den ikke er like sterk, fortsetter Anderssen, som ikke har vært involvert i studien.

Han mener forskerne har gjort en imponerende jobb med å sjekke litteraturen, og harmonisere dataene – altså forsøke å behandle all informasjon på samme måte.

– Det er vanlig innenfor mange andre sjangre av forskningen, at forskere setter sammen data fra mange ulike undersøkelser for å finne noe som er mer generaliserbart enn resultater fra én studie.

– Forskerne klarer med et kjempesvært materiale å påvise de samme sterke sammenhengene mellom aktivitetsnivå og risiko for sykdom og død som man har sett tidligere.

I denne analysen har forskerne blant annet stilt som et krav at studiene som er inkludert, skal ha minst 10.000 deltakere. Det handler om statistisk styrke i hver undersøkelse, forteller Anderssen.

Forskerne har så talt opp hvor mange som dør og hva de dør av, og hvor mange som blir syke. Med totalt 30 millioner mennesker i studiene, er det til sammen nesten en million tilfeller av at deltagere dør eller får hjerte- og karsykdom eller kreft.

– Hvert skritt teller

Hva er moderat og hard fysisk aktivitet?

Dette er godt definert, men ikke godt kommunisert, ifølge professor Sigmund Anderssen.

Moderat aktivitet er definert som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile – 3-6 METs.

En godt trent person vil oppleve 6 METs som lite anstrengende, mens en ikke-trenende kan oppleve 6 METs som anstrengende, forklarer Anderssen.

Over 6 METs anses som hard aktivitet.

– Hvis du går fort og får lyst til å begynne å jogge er du oppe i 6 METs, sier professoren.

Norges første anbefalinger for fysisk aktivitet kom i 2000. De faglige rådene ble sist oppdatert 2022, og bygger i stor grad på anbefalinger WHO lanserte i november 2020.

Det er tre anbefalinger som gjelder:

  • Voksne og eldre de anbefales at de skal drive med 150 til 300 minutter moderat intens fysisk aktivitet per uke, eller 75 til 150 minutter med hard intensitet i uken, eller en kombinasjon av disse.
  • Enkel styrketrening minst to ganger i uken.
  • Vi skal sitte mindre stille.

– Det er ikke nok data til å si hvor mye mindre vi skal sitte stille per dag, men dersom man sitter mer enn 8-10 timer stille i løpet av dagen anbefaler man minst 300 minutter moderat intens fysisk aktivitet. Når vi sitter mindre stille, erstatter vi det med aktivitet, påpeker Anderssen.

Resultatene fra den ferske analysen viser en sterk sammenheng mellom å tilfredsstille det som er et minimumsnivå av aktivitet, 150 minutter med moderat fysisk aktivitet, og redusert risiko for tidlig død, hjerte- og karsykdom og kreft.

– Men forskerne ser samtidig at hvis man går enda lenger ned i aktivitetsnivået, til minst 75 minutter moderat fysisk aktivitet, altså under det som er anbefalt, så finner de også en ganske sterk sammenheng mellom aktivitetsnivået og helseutfall, sier NIH-professoren.

– Det er i og for seg ikke noe nytt, men det er med på å støtte opp under at «every step counts», hvert skritt teller, legger han til.

Mange tidlige dødsfall kan forebygges

Basert på resultatene fra analysen, har forskerne ved University of Cambridge School of Clinical Medicine estimert hvor stor andel av tidlig død som kan forebygges ved ulike aktivitetsnivåer.

De beregner at dersom alle som i dag ikke er aktive nok, øker aktivitetsnivået sitt til å være moderat fysisk aktive i minst 150 minutter, kan nesten 16 prosent av alle premature dødsfall forebygges.

Og om alle bare var halvparten så aktive som anbefalt, altså moderat fysisk aktive i 75 minutter, kunne 10 prosent av tidlige dødsfall vært unngått.

– Betydelige helsegevinster for befolkningen kan oppnås ved å øke nivået av [fysisk aktivitet] hos personer som er inaktive til bare halvparten av gjeldende helseanbefalinger, med ytterligere fordeler for alle som når minst det anbefalte nivået, og mindre tilleggsfordeler utover det, konkluderer forskerne i British Journal of Sports Medicine.

Også vist med objektive målemetoder

Den viktigste svakheten ved denne forskningsanalysen er at studiene som er inkludert, baserer seg på spørreskjemaer – og mange forskjellige slike, påpeker NIH-professor Anderssen.

– Vi vet at det er vanskelig å rapportere om aktivitetsvaner som ikke er planlagt trening. Når det i tillegg er mange ulike spørsmål om det samme fenomenet, er det ikke lett å få det presist. Det skriver forskerne selv også, og de har forsøkt å ta høyde for det med sensitivitetsanalyser, men det påvirker ikke resultatene så mye.

Anderssen viser til at studier der man har brukt objektive målemetoder, som skrittellere eller andre aktivitetsmålere, også har påvist at det er sammenheng mellom aktivitetsnivå og risiko for tidlig død og ulike helseutfall.

Han trekker blant annet frem en metaanalyse fra NIH-kollega Ulf Ekelund som ble publisert i tidsskriftet BMJ i 2019, og var basert på resultater fra åtte ulike studier med over 36.000 personer der aktiviteten var målt med aktivitetsmålere (akselerometer) som deltagerne gikk med.

Studien viste en sterk redusert risiko for dødelighet knyttet til total fysisk aktivitet. Men også da de delte inn total aktivitet i grupper for lett og moderat intensitet, så de en sterk risikoreduksjon.

– Fysisk aktivitet uavhengig av intensitet, var sterkt assosiert med lavere risiko for tidlig død. Det styrker hypotesen om at all aktivitet er bedre enn ingen.

– Potensial til å øke aktivitetsnivået

Under 6. nasjonale konferanse om hjertet og hjernen nylig, fortalte professoren om hvordan NIH siden 2005 har samarbeidet med Helsedirektoratet eller Folkehelseinstituttet om å måle aktvitetsnivået i Norge.

Fem undersøkelser er gjennomført, og resultatene fra den sjette skal legges frem senere denne våren. Her har man undersøkt aktivitetsnivået til 6-åringer, 9-åringer, 15-åringer og hos voksne fra 20 til 85 år. Cirka 15.000 personer er tilfeldig trukket ut som deltagere.

– Unikt med denne måten, er at vi har målt aktiviteten objektivt med en aktivitetsmåler som deltagerne har festet i livet. Da får vi gode målinger både når det gjelder stillesitting, lett aktivitet og mer intens aktivitet.

Undersøkelsene viser at det er et kraftig fall fra små barn til voksne, når man ser på prosentandel som tilfredsstiller anbefalingene. De viser også at gutter er mer aktive enn jenter gjennom hele oppveksten, men i voksenlivet, fra 20 år og oppover, er kvinner noe mer aktive enn menn.

Resultatene viser også at de yngste, 6-åringene, sitter minst stille med 6,6 timer per dag. De eldste (65+) er stillesittende 9,3 timer per dag, mens 15-åringen er de som sitter aller mest stille, ifølge undersøkelsen, 9,3-9,5 timer per dag.

– Det er hos veldig mange et potensial til å øke det fysiske aktivitetsnivået, sier professor Anderssen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *