Nå er det gått to over måneder uten at jeg har fulgt med på laget som betyr så mye for meg. Tap etter tap etter tap gjorde at det gikk ut over humøret og hverdagen min, og jeg valgte å ta en pause i 5 måneder etter 50 år som fan.
Jeg kjenner meg igjen i det legenden Bill Shankly sa; “Some people believe football is a matter of life and death. I am very disappointed with that attitude. I can assure you it is much, much more important than that.” Godt sagt, selv om jeg som Evertonian ikke akkurat er noen fan av den karen…
Men tilbake til nåtid. Orker ikke nok en vår som i fjor (2022), men må si at jeg tenker på laget hver dag hver time allikevel. Nå som jeg har fått testet å ikke følge med klubben og resultater på over to måneder, kjenner jeg at det er like fælt å leve uten dem som med dem. Dette viser jo min lidenskap, passion og kjærlighet til klubben Everton som betyr så uendelig mye for meg. Godt og herlig å kjenne på dette. Nå er for øvrig boka Everton 1878 – 2018 bestilt, og ankommer om noen uker. Gleder meg, for ingen andre fotballand når opp, engelsk fotball er lidenskap.
«Våkner» jeg opp til Premier Leauge eller Championship? Thats the question.
