Bare muligheter har en overskrift som sier Verden kan forandres. Men kan den det?
Jeg er en optimistisk anlagt, realistisk positiv person, men jeg må si at det verden nå sitter stille i båten å ser på, gjør meg både fortvilet og irritert.
Til daglig snakker vi om å bygge gode samfunn og bedriftskulturer, vi ønsker trivsel på jobben og ikke minst sjefer som går foran, og er gode eksempler. Å være leder forplikter, hva er det mange av dem ikke forstår? Dårlige ledere finnes dessverre overalt, dette er folk som har kommet i posisjon gjerne ved en tilfeldighet, men også gjennom hardt arbeid og posisjoner. Men er de virkelig skolert til å lede et selskap, et land, en verden?
Jeg tenker NEI, det er langt i mellom de virkelig gode lederne. Jeg kunne ramse opp mange ledere jeg selv har opplevd, gode og dårlige, men jeg avstår fra det da jeg selv sitter i glasshus da jeg også har ledet lag, foreninger og bedrifter. Uansett har jeg lyst til å reflektere rundt denne rollen, jeg har egne erfaringer, og jeg tenker at det er mange ledere som ikke burde vært ledere, for de er gjerne uten skolering, kursing og utdanning innen fagområdet ledelse.
Tilbake til det verden nå sitter å ser på; Krigen i Ukraina er komplisert der en gal russisk Bjørn sitter med makten. Kan ikke noen bare «kneppe» han der tenker nok mange, men det løser jo ingen verdens ting, hevnaksjoner vil hagle. Verre enn verst er jo det som skjer i Gaza, der tusenvis av barn dør hver uke. Går det virkelig an å føre en krig og ha samvittighet til å se på at dette skjer! Men igjen, det handler vel om hevn, religion, mangel på raushet, ren skjær egoisme som går foran all fornuft. Det er lederne selv som må forstå hvilke konsekvenser deres handlinger får.
Jeg for si som Halvor Johansson nok ville ha sagt, (kjent fra Radio Rock, latter og egne show over det ganske land); Toppleder, ta deg sammen!
Det trengs en «Halvors-prat» med mange ledere der ute.
