Av Ulf Anderson, Statistikksjef NAV
Norge står foran en betydelig demografiutfordring. Og selv om utfordringen treffer overalt, slår den forskjellig ut og gir noen ekstreme utslag.
I henhold til befolkningsframskrivingene til Statistisk sentralbyrå (SSB) , forventes den norske befolkningen å vokse med 604 000 frem mot 2050, men 595 000 av disse vil være 67 år og eldre.
Det betyr at 98,5 prosent av befolkningsveksten i 2050 kommer i de eldste aldersgruppene.
Betydelig flere eldre mennesker vil trenge flere tjenester innen helse og omsorg, men vi blir ikke flere i yrkesaktiv alder som kan levere tjenestene. Norge vil gå fra dagens 3,8 personer i yrkesaktiv alder for hver senior (67 år og eldre) til 2,3 i 2050.
Her er noen eksempler på hva som kommer til å skje rundt omkring i landet vårt:
💡 I 2032 vil samtlige fylker i Norge med unntak av Oslo og Rogaland ha flere eldre mennesker (65 år og eldre) bosatt i fylket enn de har barn og unge (0-19 år). Innlandet passerte denne milepælen først, allerede i 2019.
💡 I Buskerud fylke vil man for hvert ekstra barn og ungdom (0-19 år) fylket får i 2050, samtidig få 281 flere seniorer (67 år og eldre).
💡 Utsira er befolkningsvinner i Rogaland, med en forventet vekst på hele 27 prosent. Problemet er bare at 90 prosent av veksten er blant mennesker 67 år og eldre. Utsira får faktisk bare 1 ekstra person i yrkesaktiv alder i 2050 sammenlignet med i dag.
💡 I Innlandet forventes befolkningen å vokse med 16 100 innen 2050. Men befolkningen i Innlandet som er 67 år og eldre antas å vokse med 33 400. Det blir altså betydelig færre mennesker i Innlandet under 67 år i 2050 enn i dag (minus 17 300).
💡 I Aurland forventes befolkningen å vokse med 17 prosent, mens i Årdal forventes det en nedgang på 20 prosent. Begge kommunene ligger innerst i Sognefjorden i Vestland, med Lærdal mellom seg (som vil få en nedgang på 6 prosent).
💡 Flere kommuner, deriblant Røst, Ibestad, Skjåk og Utsira, vil i 2050 være nede i 1,3 personer i yrkesaktiv alder per senior (67 år og eldre). Trekker man også fra personer som står utenfor arbeidslivet som for eksempel mange uføretrygdede, er man raskt nede i under 1.
💡 Storbyene våre er ikke forskånet for disse endringene. I Oslo har man i dag 6 personer i yrkesaktiv alder for hver senior. I 2050 vil dette ha falt til 3,3 – altså nesten en halvering. Bergen går fra 4,5 til 2,7. Trondheim går fra 4,9 til 3,0. Stavanger går fra 4,7 til 2,4.
Hvis noen lurer på om Norge trenger flere barnehager eller flere sykehjem i fremtiden: I 2050 vil Norge ha 9 600 flere barn i barnehagealder enn i dag (1 til 5 år), men vi vil ha 384 200 flere personer som er 80 år og eldre (hvorav 99 000 flere som er 90 år og eldre).
Vi er altså alle i samme båt. Alle vil måtte håndtere denne demografiutfordringen. Men løsningene kan og bør vi finne i fellesskap.
