Hyppige bytter av fotballtrenere er et interessant tema. Det er ofte en utbredt misforståelse at et lag automatisk vil prestere bedre etter et trenerbytte. Forskning viser at forbedringer etter et trenerbytte ofte kan tilskrives flaks snarere enn en umiddelbar effekt av den nye trenerens innflytelse.
I tillegg har det vært en økning i konflikter mellom trenere og klubber, spesielt på de øverste nivåene. Dette kan tyde på at hyppige trenerbytter ikke nødvendigvis er en løsning på lagets problemer, men heller en kilde til ytterligere ustabilitet.
__________________________
Det skiftes trenere hyppig i toppfotballen, og det kan nok oppleves litt som å pisse i buksa; varmt først, og like fort kaldt.
Men har man tenkt på følgende… det kan jo hende at noen av trenerne som går på rundgang, kanskje burde funne seg noe helt annet å jobbe med? Men neida, de klorer seg fast i det eneste de mener de er god på, som de i mange tilfeller nok ikke er så gode på allikevel.
Men, det er nok mer sammensatt enn som så. Det er så mange variabler i en suksess for en fotballklubb. Selv storheten Liverpool slet i to tiår før de var tibake i kjent stil. Og nå er Manchester United nede i knestående i forhold til hva fans og oss andre forventer av kanskje verdens største klubb.
Selv om de aller største trofeene uteblir, er nok Arsenal et eksempel på at stabilitet funker. George Graham, Arsene Wenger og nå Mikel Arteta har siden 1986 vist at det funker best når man har stabilitet i managerrollen. Men det alene er selvfølgelig ikke nok, temaet rundt, administrasjonen og ikke minst eierne er av avgjørende betydning for stabilitet.
Min klubb Everton er vel en av klubbene som hyppigst har byttet managere siden Hovard Kendall’s suksess på 80 tallet. Dyche som nå er manager, lever meget utrygt. men kanskje kommer han seg over kneika, og sikrer plassen. Time will show.
Fasinerende er det uansett, og derfor elsker vi denne sporten, som aldri sover.
