Vi må evne å verne om vårt eget, samtidig som vi støtter oppunder de store og alvorlige utfordringene som verden står ovenfor.
Selv jobber jeg i en kommune som har sine lokale utfordringer, og samtidig har jeg valgt også å ha engasjement regionalt, fordi jeg vet at ting henger sammen.
Men, som enkeltperson må jeg tenke på meg selv og mitt uten å være egoistisk. Og jeg mener at det er alt annet enn egoistisk å ville det beste for seg selv, familien, nærmiljøet og sin egen kommune.
Jeg velger ut to eksempler av veldig mange;
1. Handel: Her har alle muligheten til å enkelt endre holdning og handlemønster. Refererer til artikkel under, der Erna S. tar opp alvorligheten med å ikke støtte oppunder den «lokale» handelen i Europa. Denne handelen og holdningen bør også være enkelt å skalere ned til nasjonale, regionale og lokale handlemønster.
«Slutter vi å bruke vår lokale butikk, så mister vi den, og en god nabo mister jobben».
Jeg er helt enig med Erna S. om at vi skal handle europeisk, så skal vi også samtidig være bevisst å handle lokalt.
2. Lagidrett elite: På dette feltet gir jeg meg ikke, og støtter meg på utallige eksempler rundt om i norges land som har lykkes med at «sammen blir blir vi sterke». Min region (Gjøvikregionen) har ikke, innen toppidrett lag forstått effekten av å stå samlet på dette området.
Ingen «walk in the park» å ta steget opp i eliten. Det trengs gode ledere, økonomiske muskler og vilje til samarbeid, men sist men ikke minst, vilje til raushet.
Regionen må tørre å ta valg, og min klare mening er; på herresiden, Gjøvik Hockey og Raufoss Fotball, og på damesiden, Gjøvik Håndball og Raufoss Fotball. Alle disse enhetene har over tid vist at de har potensiale til å kunne ta steget opp i eliten, og bli der. Men dette skjer ikke hvis ikke hele regionen støtter oppunder slike satsinger.
Jeg mener å ha mine ord i behold, da jeg selv bor og brenner for alt som skjer i min egen kommune, men som ikke har lag som har noe i eliten å gjøre. Da støtter jeg opp andre i regionen som kan gi meg denne gleden.
