Har tenkt på en sak; Hvorfor ned-snakke noe som ikke betyr noe for deg?
Det finnes en tendens hos enkelte mennesker til å uttrykke negative og unødvendig kritiske meninger, selv i saker som de verken er berørt av eller har noen reell interesse i. Dette kommer ofte til uttrykk når nye ideer eller tiltak foreslås.
Hvorfor er det slik? Kan man ikke heller velge å framsnakke, være positiv, eller i det minste forholde seg nøytral i slike situasjoner?
Etter min mening er slike holdninger både unødvendige og lite konstruktive, særlig når noen forsøker å skape utvikling og forbedring. Det fremstår i tillegg som en form for mangel på respekt.
Noen ganger virker det som at enkelte håper andre skal mislykkes. Og hvis det ikke gikk bra, så godter de seg over det.
😕Slik, eller 🙂slik…
Frode Thuen, samlivsekspert med fast spalte i A- magasinet er inne på noe av det samme når han beskriver «psykisk beredskap i en urolig tid».
