Av Ken Andre Ottesen
VI MÅ TØRRE Å LYKKES!
Det er snart 30 år siden jeg flyttet fra Toten, så du tenker kanskje at jeg burde holde kjeft.
Men det klarer jeg ikke.
I årevis har jeg reist Norge på kryss og tvers. Jeg har snakket med tusenvis av folk. Ordførere, maskinoperatører, fiskere, bønder, statsforvaltere, konsernsjefer, tillitsvalgte, kommunedirektører, arbeidsledige, høygravide, rike, fattige, pensjonister, ungdommer, bygdeoriginaler og helt vanlige folk. Jeg har vært i kommuner som lykkes og jeg har vært i kommuner som befinner seg i en tilstand av styrt avvikling.
Og det er én ting som står ut: Hvis du ikke tør å satse, hvis du sitter stille i båten og venter på bedre tider, så lykkes du aldri. Det kommer ingen og redder deg hvis du ikke viser deg verdt å redde.
Det prates så mye negativt om hva som kan skje om vi satser. «Tenk om vi havner på Robek-lista! Tenk om vi må øke eiendomsskatten! Tenk om vi må legge ned skoler! Tenk om de eldre må flytte på seg! Tenk om Øverskreien blir en utkant!»
Jeg vil utfordre deg til å tenke «Hva skjer om vi IKKE satser?»
Statistikken lyver sjelden. Vi har en aldrende befolkning. Det fødes for få barn. Vi har for få innflyttere. Næringslivet sliter med rekrutteringen. Skattetrykket på folk i arbeidsfør alder øker. Ta en linjal. Følg trendene. Se hvor det ender.
Realiteten er at Toten må ta grep.
Og Toten må ta grep nå.
Vi må slå sammen Østre Toten, Vestre Toten og Gjøvik. Historisk sett har vi hørt sammen siden vikingtiden. Navnet må bli Toten kommune. Administrasjonsby er Gjøvik, men funksjoner kan også spres til Raufoss og Lena.
Vi blir Innlandets største kommune og Norges største landbrukskommune. Legg til høyere utdanning, våpenfabrikk, verdensledende industriklynge og cyberforsvar, så finnes det ikke en regjering som vil låse døren når vi kommer på besøk og ber om bedre vei og togforbindelse til Oslo, Gardermoen og Mjøsbrua.
Når beredskap blir tema, og det blir det ofte, er Toten det første de tenker på.
Resultat: Tilflytting.
Den nye storkommunen har muskler og fremtidsvisjoner nok til å gi Gjøvik det kulturhuset byen og kulturmiljøet på Toten fortjener. Et signalbygg for både bredde og elite. Noe alle kan bruke og være stolt av. Og som en bonus: Et konferansehotell som kan ta imot store grupper, som til nå kun har hatt Hamar og Lillehammer som eneste mulighet.
Resultat: Turisme.
Den nye storkommunen kjøper også hoppanlegget i Lønneberget på Raufoss, selger det til entreprenører som vil bygge alpinanlegg og utvikle en aktivitetspark rundt allerede eksisterende Toten Badeland.
Resultat: Økt bokvalitet.
Tre grep. Tre satsninger. Tre muligheter til å lykkes.
La meg også si: Det finnes gode argumenter mot en storkommune. Ingen vet om det vil lykkes. Og det finnes definitivt mange sterke følelser. Begge deler har jeg tatt innover meg, og jeg har respekt for alle som kjemper for sitt syn.
Men alene vil vi ikke klare mye.
Sammen kan vi klare alt.
