Av Nikolai Astrup
Look to Gjøvik and Toten!
Nå pågår det en spennende prosess, hvor lokalpolitikerne i tre kommuner har satt seg ned for å diskutere hvordan de best kan møte de store utfordringene vi står overfor. Hvordan de også i fremtiden kan gi innbyggerne gode velferdstjenester.
Det er flertall blant politikerne i Vestre Toten, Østre Toten og Gjøvik kommune for å forhandle om en avtale om kommunesammenslåing før det legges frem til en folkeavstemning.
Jeg har fulgt prosessen utenfra med interesse. Det har vært innbyggerundersøkelser, utredninger, innspillsrunder og folkemøter. Det fremstår utenfra som en åpen og demokratisk prosess der politikerne tar med innbyggerne, og legger frem fordeler og ulemper.
Det er rett og slett inspirerende å se hvordan ansvarlige lokalpolitikere går foran og tar grep før det er for sent.
Om få år kan det være for sent. Det er bedre å være tidlig ute, og fordelene er mange.
Får vi større kommuner vil vi kunne flytte mer penger, makt og oppgaver nærmere folks hverdag. Kommunene blir i stand til å ta på seg et større ansvar, slik at oppgaver som for eksempel videregående skole kan flyttes nærmere folk. Og det blir lettere for kommunene å fatte gode beslutninger, for eksempel når det kommer til by- og stedsutvikling, arealplanlegging, veibygging og kollektivtilbud hvis man kan se et større område under ett.
Gjøvik og Toten består for eksempel av tre ulike kommuner. I praksis fungerer disse som én region allerede i dag. Likevel har man tre kommuner, tre kommunestyrer, tre administrasjoner og tre budsjetter å forholde seg til. Slik er det for mange regioner og byer, og det bør gi rom for å tenke nytt.
Jeg håper prosessen på Gjøvik og Toten kan være til inspirasjon for mange andre.
Det er helt nødvendig med omstilling og endring. Regjeringen sier selv at vi nærmer oss et vippepunkt, der statens utgifter overstiger inntektene. Den demografiske utviklingen vil føre til at vi mangler arbeidskraft og kompetanse. Vi ser det allerede i helsetjenestene og i barnehagene.
Norge må omstilles for at kommende generasjoner skal få oppleve den samme velstanden og velferden som oss. En viktig del er å prioritere knappere ressurser fremover bedre, både når det kommer til penger og ansatte.
For at folk skal få velferdstjenestene de trenger, så må kommunene ha riktig kompetanse. Det sier seg selv at en kommune med bare noen tusen innbyggere ikke vil ha de samme miljøene og ekspertisen innen helse, utdanning, barnevern, planlegging, som en større kommune. Folk er forskjellige og trenger forskjellige tilbud. I en større kommune vil dette tilbudet bli bedre, mer mangfoldig og mer profesjonelt.
I en rapport som Menon utarbeidet i 2023, oppgir nesten halvparten av respondentene i små kommuner å ha et fagmiljø på inntil to personer og nesten én av fem jobber alene. Det er sårbart at ansatte ikke har et fagmiljø å sparre med.
Kommunesektorens organisasjon KS gjorde i fjor en undersøkelse. Jeg har lenket til den i kommentarfeltet. Den viser at innbyggere i kommuner med mer enn 50 000 innbyggere har gjennomgående høyere tillit til både lokale og nasjonale institusjoner, enn de som bor i kommuner med under 10 000 innbyggere.
Så blir det ofte en diskusjon om identitet, men identitet forsvinner ikke med nye kommunegrenser. Identitet formes og forvaltes av menneskene som bor der.
Norge må styres bedre. Høyre vil sette folk først. Utdaterte måter å styre på må utfordres og endres. Offentlig byråkrati må kuttes, og verdiskapingen styrkes, slik at vi kan bruke penger og folk på gode velferdstjenester.
