Leder! Du må gi litt mere faen!

Av Eirik Leren

Det norske arbeidslivet har blitt som en overivrig fjellturist: full av gode intensjoner, men med altfor tung sekk.

Vi drar med oss rutiner, retningslinjer, kvalitetssystemer, avviksskjemaer, risikovurderinger, dobbeltkontroller og en PowerPoint‑mal så avansert at du trenger fagbrev i grafisk design for å bruke den.

Og midt i dette står lederne.

Helt vanlige mennesker som later som de har kontroll, selv om de egentlig bare vil ha en kaffekopp og et lite «jaja, det ordner seg».

For det gjør det jo. Det ordner seg. Det gjør det alltid. Det er nesten irriterende hvor ofte det stemmer.

Vi har skapt et arbeidsliv der alt er «kritisk», «haster» eller «må løftes til leder». Til slutt sitter du der og prioriterer så mye at du ikke får gjort noe som helst. Det er som å rydde garasjen ved å flytte rotet fra én haug til en annen og kalle det fremgang.

Sannheten? Det meste vi stresser med, er ting ingen kommer til å huske. Ingen ligger på dødsleiet og angrer på at de ikke brukte mer tid på den HMS- årsrapporten i 2017, som ingen leste.

I enhver organisasjon finnes det to grunnleggende typer:

De som glir gjennom gangene som om de er på en indre pilegrimsreise.

Når systemet krasjer, når planen sprekker, når alt går i stå – står de der som en kommunal Dalai Lama og sier:

«Slapp av. Det ordner seg.»

Og merkelig nok gjør det det. Disse menneskene er arbeidslivets mentale varmepumpe. De holder temperaturen nede når alle andre koker.

Så har du de som får hjertebank av en feil font.

De som zoomer inn på en PowerPoint‑pil til den er større enn selve budskapet.

De som mener «godt nok» er en fornærmelse.

Kalenderen deres ser ut som et trafikklys i panikk.

De er flinke, ja. Men de er også slitne. Og de sliter ut alle rundt seg.

Lederens jobb? Å balansere disse to. Gi litt mere plass til Dalai Lama typen.

Så til deg kjære leder.

Slapp av. Det ordner seg. Og hvis ikke – så ordner vi det.

Så pust.

Gi litt mer faen.

Legg godviljen til.

Lederrollen er ikke en olympisk gren. Det er en «dugnad»

Og på dugnad er det alltid noen som kommer med kake.

#lederlivet