FORNØYD: Faglig leder Mats Thyli kunne smile etter å lagt fram et overskudd på snaue 1,4 millioner kroner på årsmøtet til Raufoss Fotball og nyetablerte Raufoss Toppfotball.
Raufoss Fotball leverte et solid årsresultat for 2025, og er ute av rød sone med god margin.
Likevel nøler Mats Thyli med å bruke ordet friskmeldt om klubben.
Mot slutten av 2024, da Raufoss Fotballs snuoperasjon for alvor skjøt fart, hadde klubben 17 poeng på «lisens-tabellen. Klubbene må ha minst 65 poeng for ikke å havne i rød sone og bli satt inn i et oppfølgingsprogram.
I praksis var situasjonen så mørkerød at det var fare for degradering og det som verre var.
Millionoverskudd
På årsmøtet i forrige uke leverte daglig leder Mats Thyli & co. et overskudd på 1.373.859 kroner. Gjelda for hele konsernet var redusert fra 54,1 millioner til 50,4 millioner kroner. I NFFs lokaler på Ullevaal fikk klubben en lisens-score på 77. Dermed er klubben godt plassert i gul sone. Da slipper man både handlingsplanen fra NFF og Raufoss unngår minuspoeng. I motsetning til i fjor, da de fikk minuspoeng.
Lisenssøknaden bygger på den siste rapporteringen fra 2025 og inkluderer dermed klubbens gjeld på rundt 50 millioner kroner. Den gjelden er det Raufoss Fotball som er ansvarlig for, etter at Raufoss Toppfotball ble skilt ut som egen organisasjon/klubb. Dermed skal ikke gjelden inn i framtidige lisenssøknader.
Friskmeldt
Gitt de positive regnskapstallene, er spørsmålet om Raufoss nå er friskmeldt betimelig.
– Hmmm, friskmeldt, sier daglig leder Mats Thyli og tar et par sekunders tenkepause.
Før han fortsetter;
– Jeg vil være litt mer nøktern og si at vi er på rett vei. Vi har kommet langt og vi har tatt store steg. Samtidig er vi nødt til å ha et bærekraftig kostnadsnivå og vi må være tro mot planen vår, sier Thyli.
Spillersalg
Spillersalg er en vesentlig faktor i det pene overskuddet styret la fram på årsmøtet. Salget av Ole Kristian Lauvli til Tromsø, Jacob Ørsahl Nyland til Aalesund og James Ampofo til Strømsgodset ga drøye 2,2 millioner kroner på plussiden. Samlet hadde klubben inntekter på 32 millioner og kostnader på 27,5 millioner. Driftsresultatet endte på 4,5 millioner i pluss, men finanskostnader på 3,1 millioner ga et resultat på snaue 1,4 millioner kroner. Mot 1,2 millioner i underskudd i 2024.
– Spillersalg var helt nødvendig for oss i 2025. Vi har også spart kostnader der det har vært mulig. På lange og kronglete bortekamper har vi spart opp mot 150.000 kroner på et sparsommelig opplegg. I tillegg har vi jobbet hardt og godt med å øke inntektene. Vi har blant annet skrevet nye og forbedrede kontrakter ut 2028 med store samarbeidspartnere. Samlet sett gir dette bedre forutsigbarhet og bærekraft, sier Thyli.
Tøffe tak
Han er også klar på at filosofien om å hente unge spillere med potensial, videreutvikle dem og selge videre, må stå sterkt også i fremtiden.
– Vi er tydelige på at vi ønsker å hente unge spillere med høyt potensial. For så å utvikle dem og få dem til å blomstre hos oss. Vi kan ikke betale høye lønninger. Selvsagt skal spillerne ha råd til husleie, mat og mobiltelefon. Stort mer får de ikke hos oss. Så har vi spillere med familie, kanskje barn, og et høyere kostnadsnivå, som kanskje trenger litt mer for å kunne flytte hit. Da må vi ha rom til å lønne dem litt bedre, slik at vi opprettholder vår konkurransedyktighet, sier Thyli.
Han er selvsagt glad for at klubben har tatt store steg rent økonomisk, men minst like glad for at grepene som er tatt har fungert som planlagt.
– Det nytter ikke å glede seg over positiv økonomisk utvikling uten å være fornøyd med grepene som måtte tas for å oppnå den. Det har vært tøffe valg, folk har vært lei seg og innimellom har det vært vanskelig. Men vi har stått støtt bak planene vi har jobbet etter. Det har vært helt nødvendig. Uten de tøffe grepene hadde det blitt vanskelig. Nå handler det om å fortsette å jobbe nøkternt og godt. Vi skal holde kostnadsnivået nede, uten at det går ut over det sportslige, og vi skal jobbe videre med å skaffe oss større inntekter, sier Thyli.
Ny tid
2025 har også vært et spesielt år fordi Raufoss Fotball har dannet et eget selskap, Raufoss Toppfotball. Han erkjenner at dette er et finansielt grep. Breddeklubben Raufoss Fotball har nå ansvaret for anleggs- og hallgjelden. Det betyr at gjelda på drøye 50 millioner ikke påvirker lisenssøknaden til Raufoss Toppfotball. Gjelda ved forrige årsmøte var drøyt 54 millioner kroner.
– Raufoss Toppfotball starter i utgangspunktet uten gjeld på anlegg. Det betyr at toppfotballen får bedre betingelser med tanke på lisenskrav. Samtidig skal gjelden betjenes på samme måte som før og er regulert gjennom klare avtaler mellom Raufoss Fotball og Raufoss Toppfotball. Raufoss Toppfotball skal bidra til å betjene gjelden som leietakere i anleggene og gjennom andre avtaler mellom bredde- og toppfotballklubben. Det er en mye mer fornuftig løsning ut fra forutsetningene vi har, sier Thyli, som forteller at de to klubbene vil drives på lignende måte som i dag, og at administrasjonen også vil jobbe for breddeklubben.
2026-budsjettet til Raufoss Toppfotball er på drøyt 21 millioner kroner med et planlagt overskudd på 500.000 kroner. Klubben har budsjettert med en plass mellom nummer 10 og 13 i OBOS-ligaen (medieinntekter er prestasjonsrettet, red. anm.).
Raufoss Fotballs budsjett viser på sin side planlagte inntekter på 5,6 millioner kroner og utgifter på 4,2 millioner. Her budsjetteres det med et overskudd på 1,3 millioner kroner.
