Årets begivenhet; som elgjakta for jegern, skreifiske for fiskern og blåbær i skogen for bærblukkern.
For meg er krepsing årets begivenhet. Helt fra tidlig ungdomstid har krepsing vært en lidenskap, både pga. det sosiale, men også økonomisk i ungdomstida, da vi krepset og solgte kilosvis for en god penge til Rudolf Hansen.
Dessverre ble det, og fortsatt er, krepse-pest i Kongsvingerregionen. Noe som har vart i 25 år…(!). Men, heldigvis har jeg fått tilgang på noen hundre meter krepseland ved Einafjordet på Toten, der kona kommer ifra. Einafjorden er en av få sjøer som fortsatt har en stor krepsestamme, og det gleder oss som er glad i denne aktiviteten.
Min kompis Tore har alltid vært glad i det samme som meg, så da er det ekstra gøy å samles rundt vår felles lidenskap. Vi forbereder åte, krepser, prater tull rundt bålet, tar en knært eller tre, og nyter friske sene høstkvelder, og netter. Og før hanen galer, er vi uti båten for å sjekke teinene, for venter vi for lenge når det er blitt lyst, er det en risiko for at krepsen sniker seg ut av teinen, og det er kjipt.
