Dagens rute er faktisk en fin liten introduksjon til hvordan Paris har utviklet seg – fra kanal og arbeiderbydeler i øst, via republikkens politiske Paris, til aristokratenes Marais. Her er litt «reiselederkunnskap» dere kan ha med dere underveis.
Canal Saint-Martin – Napoleons løsning på et praktisk problem
Når dere kommer fra hotellet og ned til Canal Saint-Martin, er dere ved en kanal som ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet. Napoleon Bonaparte ønsket å sikre Paris bedre tilgang på ferskvann, og kanalen ble samtidig viktig for transport av blant annet korn og byggematerialer.
Det morsomme er at kanalen fortsetter mye lenger inn mot sentrum enn dere kan se. Fra området rundt République går den under bakken, før vannveien kommer frem igjen ved Bastille som Bassin de l’Arsenal og ender i Seinen.
Legg merke til slusene og de små svingbroene. Det er nettopp dette som gjør Canal Saint-Martin så annerledes enn den monumentale delen av Paris dere skal oppleve senere på turen. I dag er området blitt et av de mer avslappede og lokale stedene i byen – pariserne sitter gjerne langs kanalbredden med vin, ost og baguette.
Det er en fin kontrast til Champs-Élysées og Tuileries på søndag.
Place de la République – mer enn bare en stor plass
Når dere kommer til République, se på den enorme Marianne-statuen midt på plassen.
Området var faktisk en gang yttergrensen av middelalderens Paris. Her sto Porte du Temple i bymuren til Karl V. Senere ble området totalt forandret gjennom Haussmanns ombygging av Paris på 1800-tallet.
Statuen av Marianne ble reist i 1883 og symboliserer den franske republikken. Rundt henne finner dere figurene Liberté, Égalité, Fraternité.
Men det mest interessante er kanskje at République fortsatt fungerer som Paris’ politiske møteplass. Demonstrasjoner, markeringer og folkelige samlinger starter eller ender ofte her. Etter terrorangrepene i 2015 ble plassen et viktig sted for blomster, lys og minnemarkeringer.
Så dere står på et sted som på mange måter forteller historien om det republikanske og politiske Frankrike.
Rue de Bretagne og Marché des Enfants Rouges
Når dere går inn i Marais via Rue de Bretagne, kommer dere til en av mine favorittdetaljer i dagens program: Marché des Enfants Rouges.
Markedet ble grunnlagt i 1615 under Ludvig XIII og regnes som Paris’ eldste eksisterende overdekkede matmarked.
Og navnet – De røde barnas marked – har en ganske fin historie.
I nærheten lå et barnehjem etablert av Marguerite de Navarre. Barna gikk kledd i røde klær, som var knyttet til veldedighet, og ble derfor kalt les Enfants Rouges. Barnehjemmet forsvant, men navnet levde videre.
I dag er markedet en blanding av tradisjonelle råvareboder og små spisesteder med blant annet marokkansk, libanesisk, japansk, italiensk og afrikansk mat. Det er fredet som historisk monument.
Ikke bare gå forbi inngangen. Gå inn og ta en liten runde.
Marais – hvorfor ser denne delen av Paris annerledes ut?
Her er kanskje det viktigste å vite når dere går videre:
Marais betyr egentlig «myr» eller «sump».
Området var opprinnelig våtmark, men ble gradvis drenert og bebygget. Fra middelalderen og særlig på 1600-tallet ble dette et av de mest fashionable områdene for fransk adel.
Det forklarer arkitekturen.
Se etter store porter i fasadene. Bak dem skjuler det seg ofte fantastiske gårdsrom og hôtels particuliers.
Et hôtel particulier er ikke et hotell, men et privat bypalé for en velstående familie. De brede portene var laget slik at hestevogner kunne kjøre inn fra gaten.
Dette er også grunnen til at Marais føles så annerledes enn store deler av Paris. Området beholdt mye av sitt eldre gatenett og sine bygninger, mens andre bydeler ble kraftig omformet på 1800-tallet.
Se gjerne etter Rue des Rosiers
Hvis dere har god tid, ville jeg gjort en liten avstikker gjennom Rue des Rosiers.
Fra 1800- og 1900-tallet utviklet dette området seg til sentrum for Paris’ store jødiske miljø, særlig med innvandring fra Øst-Europa. Senere kom jødiske familier fra Nord-Afrika. Området rundt Rue des Rosiers kalles også Pletzl, jiddisch for «liten plass». Marais fikk senere også en betydelig LHBTQ+-scene, særlig fra 1980- og 90-tallet.
Det er nettopp denne lagdelingen som gjør Marais interessant: adelspaléer, jødisk kultur, arbeiderhistorie, kunst, mote og moderne Paris ligger oppå hverandre.
Place des Vosges – dagens historiske høydepunkt
Så kommer dere til Place des Vosges, og her ville jeg virkelig stoppet litt.
Plassen het opprinnelig Place Royale og ble skapt under Henrik IV. Den er en av Paris’ eldste monumentale plasser og ble et forbilde for senere planlagte byrom.
Det spesielle er symmetrien: de røde mursteinsfasadene, lyse steindetaljene, skifertakene og arkadene rundt hele plassen.
Dette var eksklusivt Paris på 1600-tallet.
Et lite tips: gå en hel runde under arkadene i stedet for bare å krysse parken.
Og se etter nr. 6, Hôtel de Rohan-Guéménée. Der bodde Victor Hugo fra 1832 til 1848. Leiligheten hans er i dag museum.
Hvis dere setter dere på en benk eller på gresset midt på plassen, er dette et av stedene hvor jeg synes dere gjerne kan bruke 20 minutter på absolutt ingenting.
Og dermed har dere egentlig gått gjennom flere hundre år med Paris
Det fine med dagens tur er at den ikke først og fremst handler om å krysse av severdigheter.
Dere starter ved 1800-tallets Canal Saint-Martin, passerer republikkens politiske symbol på République, kommer til et 400 år gammelt matmarked, går gjennom 1600-tallets aristokratiske Paris og ender på Place des Vosges.
Og mellom alt dette får dere dagens Paris – folk som handler mat, sitter på fortauskafé, sykler langs kanalen og tar et glass vin etter jobb.
Det er derfor jeg synes dette er en spesielt god første dag i Paris. I morgen, når dere går til Montmartre, får dere et helt annet kapittel av byen – kunstnere, kabareter, Sacré-Cœur og Paris rundt Belle Époque.
