I dag beveger dere dere gjennom Montmartre → Abbesses/Pigalle → Rue des Martyrs → 9. arrondissement, før den sene lunsjen på Le Bon Georges kl. 14.15. Det er en veldig fin historisk linje: fra landsby og kunstnerliv på høyden til Belle Époque, kabaret og det mer borgerlige Paris nedenfor.
Montmartre – landsbyen som Paris slukte
Det første som er verdt å vite, er at Montmartre lenge ikke var Paris. Området lå utenfor byen og beholdt en landsbykarakter med vinmarker, møller og små hus. Paris vokste etter hvert rundt det, men følelsen av en egen liten landsby lever fortsatt i de smale gatene og bratte bakkene.
Navnet forbindes tradisjonelt med Mont des Martyrs – «martyrenes fjell» – og legenden om Saint Denis, Paris’ første biskop. Ifølge legenden ble han halshugget av romerne, tok hodet sitt under armen og fortsatte nordover før han døde. Den samme legenden møter dere igjen når dere senere går ned Rue des Martyrs.
Men det Montmartre virkelig ble berømt for, var kunstnerne. På slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var området relativt billig, fritt og fullt av kafeer, dansesteder og atelierer. Picasso, Van Gogh, Toulouse-Lautrec og Modigliani er blant kunstnerne som levde eller arbeidet her.
Det er verdt å huske når dere ser dagens ganske dyre og turistpregede Montmartre: bohemene kom hit nettopp fordi dette ikke var det fine Paris.
Sacré-Cœur – yngre enn den ser ut
Sacré-Cœur er faktisk ikke en middelalderkirke. Byggingen startet først i 1875, etter den fransk-prøyssiske krigen og den blodige Pariskommunen i 1871. Basilikaen ble vigslet i 1919 og ferdigstilt på 1920-tallet.
Arkitekturen er romansk-bysantinsk, noe som forklarer kuplene og hvorfor den ser så annerledes ut enn Notre-Dame.
Gå gjerne inn – det er gratis. Se spesielt etter den enorme mosaikken over koret, som er rundt 480 m². Og klokken La Savoyarde veier rundt 19 tonn.
Men jeg synes nesten det viktigste er å snu seg rundt på plassen foran kirken. Her ser dere hvor høyt Montmartre faktisk ligger, og får en god forståelse av Paris’ geografi.
Place du Tertre – ekte historie, ganske turistifisert nå
Rett bak Sacré-Cœur ligger Place du Tertre, hvor kunstnere fortsatt sitter og maler portretter.
Det kan føles litt som en turistkulisse i dag, men tradisjonen er ikke oppfunnet for turistene. Dere befinner dere midt i det gamle kunstner-Montmartre.
Jeg ville derfor sett plassen, men ikke brukt veldig mye tid der. De mer interessante gatene kommer når dere beveger dere bort fra folkemengdene.
Rue de l’Abreuvoir og La Maison Rose
Dette er Montmartre slik vi forestiller oss Montmartre: brostein, lave hus, skjeve gateløp og små fasader.
Navnet Rue de l’Abreuvoir viser til et gammelt vanningssted for hester og husdyr. Når dere går her, er det lettere å forstå at området en gang faktisk var en landsby.
La Maison Rose, det rosa huset dere kommer til, har blitt et ikon. Maleren Maurice Utrillo malte huset, og det har siden blitt et av Montmartres mest fotograferte motiver.
Mitt tips er derfor: se mindre på Google Maps akkurat her. Ta noen små avstikkere. Montmartre belønner det.
Abbesses – et lite stykke «ekte» Montmartre
Når dere kommer ned mot Place des Abbesses, forandrer området karakter. Dette er mer et faktisk nabolag med bakerier, ostebutikker, vinbarer og små butikker.
Legg merke til inngangen til Abbesses metrostasjon. Den grønne inngangen i jugendstil er tegnet av Hector Guimard og er blitt et av symbolene på Paris-metroen.
Her er dere også midt i Paris fra filmen Amélie. Flere scener ble spilt inn i Montmartre, og området brukes fortsatt ofte på film nettopp fordi det gir en umiddelbar «Paris-følelse».
Pigalle – Paris’ syndige bakside
Når dere kommer lenger ned, nærmer dere dere Pigalle.
Dette er en helt annen historie enn Sacré-Cœur. På slutten av 1800-tallet eksploderte underholdningslivet her: kabareter, dansesaler, teatre, prostituerte, kunstnere og natteliv.
Det var Belle Époque – omtrent perioden fra 1870-årene til første verdenskrig – og dette var Paris’ fornøyelseskvarter.
Toulouse-Lautrecs berømte plakater av dansere og kabareter dokumenterer nettopp dette miljøet. Og litt lenger vest ligger selvfølgelig Moulin Rouge, åpnet i 1889.
Kontrasten er interessant: oppe på høyden Sacré-Cœur – nedenfor kabaret og natteliv.
Det er to sider av Montmartres historie.
Rue des Martyrs – denne ville jeg brukt litt tid på
Når dere går nedover Rue des Martyrs, kommer dere til en av de gatene jeg tror dere vil like best i dag.
Den går mellom Montmartre og Notre-Dame-de-Lorette og har beholdt mye av karakteren som lokal handlegate: ost, bakverk, delikatesser, blomster, vin, kaféer og små butikker. Paris’ turistkontor trekker nettopp frem blandingen av tradisjonelle butikker, kafeer og historiske underholdningssteder.
Og her kommer Saint-Denis-legenden tilbake: gaten skal ha fått navn etter ruten martyren fulgte etter halshuggingen.
Ikke tenk på Rue des Martyrs som transportetappe til lunsjen. Gå sakte og stikk innom butikker som ser interessante ut.
SoPi – et nytt Paris oppå det gamle
Den nederste delen av området kalles ofte SoPi – South Pigalle.
Det er et nyere navn og sier mye om hvordan nabolaget har forandret seg. Det tidligere litt lurvete området har blitt et attraktivt strøk med designbutikker, gode bakerier, vinbarer og restauranter. Paris’ turistkontor beskriver Rue des Martyrs nettopp som hovedåren i dette nye SoPi.
Så her ser dere et klassisk parisisk fenomen: gamle arbeider- og underholdningsområder som gradvis blir blant byens mest attraktive nabolag.
Og så: Le Bon Georges
Til slutt kommer dere til Le Bon Georges i Rue Saint-Georges.
Her ville jeg mentalt skiftet gir.
Dere har gått hele formiddagen. Kl. 14.15 begynner dagens andre hovedopplevelse: en lang fransk lunsj. Ikke legg planer for hva dere skal rekke etterpå.
Det jeg liker ved dagens program er derfor historien dere får underveis:
landsbyen Montmartre → kunstnernes Montmartre → Sacré-Cœur og 1870-tallets politiske Frankrike → Belle Époque og Pigalle → dagens SoPi → klassisk parisisk bistrolunsj.
Og en liten anbefaling mens dere går: ikke bruk for mye tid på souvenirgatene rundt Sacré-Cœur og Place du Tertre. Det er når dere kommer inn i smågatene mot Rue de l’Abreuvoir, Abbesses og Rue des Martyrs at dagens Montmartre blir virkelig interessant.
