I dag får dere kanskje den mest historietunge dagen på hele turen. Dere beveger dere gjennom mer enn 2 000 år av Paris: fra romernes by og middelalderens universitet, via kongenes prakt i Sainte-Chapelle, til revolusjonen, Napoleon, kunstnerne og gjenåpningen av Notre-Dame etter brannen.
Ruten vår er: Latinerkvarteret → Panthéon → Luxembourg-hagen → Saint-Germain-des-Prés → Seinen → Sainte-Chapelle 16.30 → Notre-Dame → Île Saint-Louis.
Først: hvorfor heter det Latinerkvarteret?
Det har ingenting med Latin-Amerika å gjøre. Navnet kommer fra latin som undervisningsspråk.
Paris’ universitet vokste frem her fra 1100- og 1200-tallet, og studenter og lærde snakket latin. Sorbonne, grunnlagt på 1200-tallet, ble etter hvert et av Europas viktigste læresteder.
Det er derfor dette området fremdeles er fullt av universitetsbygninger, bokhandlere, små kinoer og studenter.
Men historien går enda lenger tilbake. Da romerne hersket her, het Paris Lutetia, og den romerske byen lå i stor grad nettopp på denne siden av Seinen. Hvis dere ser navnet Thermes de Cluny, er det restene etter romerske badeanlegg fra rundt 200-tallet.
Så når dere går gjennom Latinerkvarteret, går dere faktisk gjennom det eldste urbane Paris på venstre bredd.
Maison d’Isabelle – en ganske passende start
Før all historien skal dere ha frokost. Maison d’Isabelle ved Place Maubert er vennenes anbefaling og kjent særlig for croissantene.
Dette er et godt sted å observere noe veldig fransk: boulangerie og pâtisserie er ikke helt det samme. En boulanger baker brød på stedet, mens pâtisserie handler mer om konditorkunst. Croissanten tilhører egentlig kategorien viennoiserie – bakverk mellom brød og kake.
Ta croissant og kaffe og fortsett mot Panthéon.
Panthéon – fra kirke til republikkens æreshall
Panthéon er en bygning som forteller utrolig mye om Frankrikes politiske historie.
Ludvig XV lovet å bygge en kirke viet Sainte-Geneviève, Paris’ skytshelgen, dersom han ble frisk fra alvorlig sykdom. Byggingen begynte på 1700-tallet.
Så kom den franske revolusjonen.
I 1791 bestemte revolusjonens ledere at kirken i stedet skulle bli et mausoleum for Frankrikes store menn – Aux grands hommes, la patrie reconnaissante.
Senere skiftet bygningen flere ganger mellom kirke og sekulært monument, avhengig av hvem som styrte Frankrike.
I dag ligger blant andre Voltaire, Rousseau, Victor Hugo, Émile Zola, Alexandre Dumas og Marie Curie her.
Marie Curie er spesielt interessant: hun ble i 1995 den første kvinnen som ble innlemmet i Panthéon på grunn av egne meritter.
Hvis dere ikke går inn, stopp i hvert fall foran fasaden og les inskripsjonen. Den sier mye om den franske ideen om republikken.
Jardin du Luxembourg – dronningens lengsel etter Italia
Så kommer dere til et av de vakreste stedene i Paris.
Marie de’ Medici, enken etter Henrik IV, fikk Luxembourg-palasset og hagen anlagt fra 1612. Hun var født i Firenze og ønsket noe som minnet henne om hjemlandet.
Derfor har området en tydelig italiensk inspirasjon.
I dag holder det franske senatet til i Luxembourg-palasset.
Se etter Fontaine Médicis. Det er et av de mest romantiske stedene i hagen og lett å gå forbi hvis man ikke vet om det.
Og her gjelder samme råd som på Place des Vosges: finn to av de klassiske grønne stolene, sett dere ned og bruk 15 minutter på ingenting. Det er en svært parisisk aktivitet.
Saint-Germain-des-Prés – fra munker til filosofer og jazz
Når dere går videre mot Saint-Germain, skifter Paris karakter igjen.
Kirken Saint-Germain-des-Prés har røtter tilbake til 500-tallet og tilhørte et enormt benediktinerkloster. Den er dermed mye eldre enn mye av byen rundt.
Men Saint-Germain ble virkelig berømt på 1900-tallet.
Etter andre verdenskrig samlet forfattere, filosofer, kunstnere og musikere seg på kaféene her. De mest berømte var Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir, som satt på blant annet Café de Flore og Les Deux Magots.
Her diskuterte de eksistensialisme, politikk og litteratur – ofte over svært mange timer og svært mange kopper kaffe.
Området ble samtidig sentrum for Paris’ jazzmiljø.
Dere kommer til å se Café de Flore og Les Deux Magots. Jeg synes absolutt dere skal se dem, men dere trenger ikke nødvendigvis sette dere der. I dag betaler man en betydelig premie for historien og beliggenheten.
Finn heller en mindre fortauskafé i sidegatene dersom dere vil ha et glass vin.
Se etter bokhandelen Shakespeare and Company
Når dere senere nærmer dere Seinen og Notre-Dame, kan dere passere Shakespeare and Company.
Den nåværende bokhandelen åpnet i 1951, men navnet viderefører Sylvia Beachs legendariske bokhandel fra mellomkrigstiden. Hennes butikk var samlingssted for blant andre Ernest Hemingway, F. Scott Fitzgerald og James Joyce, og hun utga Joyces Ulysses da andre ikke ville gjøre det.
Det er en liten detalj som binder dagens student- og litteratur-Paris sammen.
Så krysser dere over til middelalderens maktsentrum
Når dere kommer ut på Île de la Cité, er dere på en av de to naturlige øyene i Seinen – og selve kjernen Paris vokste ut fra.
Her hadde romerne bosetning, her bygget middelalderkongene palass, og her står både Sainte-Chapelle og Notre-Dame.
🔒 16.30 – Sainte-Chapelle: kongens juvelskrin
Her synes jeg dere skal vite historien før dere går inn, for da blir opplevelsen mye sterkere.
Sainte-Chapelle ble bygget på 1240-tallet av kong Ludvig IX – Saint Louis.
Han hadde kjøpt noen av kristendommens aller helligste relikvier, først og fremst det man mente var Kristi tornekrone.
Og her kommer et fantastisk perspektiv:
Relikviene kostet faktisk langt mer enn selve kapellet.
Sainte-Chapelle var i praksis et enormt arkitektonisk relikvieskrin – og samtidig politisk propaganda. Ludvig IX ønsket å fremstille Paris som et nytt sentrum for kristendommen og det franske monarkiet som spesielt utvalgt av Gud.
Når dere først kommer inn i det nedre kapellet, kan dere nesten lure på hva alt oppstyret handler om.
Så går dere opp trappen.
Der oppe forsvinner nesten veggene.
Det øvre kapellet har rundt 1 100 scener fordelt på 15 enorme glassmalerier, hovedsakelig fra 1200-tallet. De forteller bibelhistorien fra Første Mosebok og fremover.
Mitt viktigste råd: Ikke gå rundt med telefonen foran ansiktet de første minuttene.
Gå inn. Stopp. Se opp.
Deretter kan dere begynne å studere detaljene.
Notre-Dame – nå ser dere også et stykke helt ny historie
Etter Sainte-Chapelle går dere til Notre-Dame.
Byggingen startet i 1163 og fortsatte i rundt 180 år. Den er et hovedverk innen fransk gotikk.
Men Notre-Dame har hatt flere liv.
Under den franske revolusjonen ble kirken vandalisert og brukt til andre formål. På begynnelsen av 1800-tallet var den i dårlig forfatning.
Så skrev Victor Hugo Notre-Dame de Paris – Ringeren i Notre-Dame – i 1831. Romanens enorme popularitet bidro til å skape interesse for å redde middelalderbygningen.
Den store restaureringen under arkitekten Viollet-le-Duc fulgte. Det berømte spiret som brant i 2019 var faktisk hans 1800-tallsspir – ikke middelaldersk.
Og så kommer historien dere selv husker:
15. april 2019 brant Notre-Dame.
Taket og spiret kollapset, men hovedstrukturen, fasaden, tårnene og store deler av kunsten ble reddet.
Etter fem års enorm restaureringsinnsats gjenåpnet katedralen 7. desember 2024.
Dere besøker altså Notre-Dame mindre enn to år etter gjenåpningen.
Legg spesielt merke til hvor lys steinen innvendig er. Århundrer med sot, støv og skitt ble fjernet under restaureringen. Mange som kjente Notre-Dame før brannen opplever nesten interiøret som en ny kirke.
En detalj utenfor Notre-Dame
Se ned på plassen foran hovedinngangen etter en liten rund bronsemarkering:
Point Zéro des Routes de France.
Dette er det tradisjonelle nullpunktet som brukes som referanse for veidistanser fra Paris.
På en måte står dere altså ved Frankrikes geografiske sentrum – i hvert fall symbolsk.
Île Saint-Louis – den perfekte avslutningen
Etter all denne historien går dere over til Île Saint-Louis.
Den er helt annerledes enn Île de la Cité.
På 1600-tallet ble to mindre øyer slått sammen og systematisk utbygd som et elegant boligområde. Her finner dere flotte hôtels particuliers, smale gater og nesten ingen store monumenter.
Det er nettopp derfor jeg vil avslutte dagen her.
Etter romerne, universitetet, kongene, revolusjonen, filosofene, Sainte-Chapelle og Notre-Dame trenger dere ikke enda en attraksjon.
Gå langs Seinen. Se tilbake på Notre-Dame. Finn et glass vin.
Hvis dere vil spise ordentlig, har vi vennenes tips Les Fous de l’Île her. Hvis dere bare vil ha ost, charcuterie og vin, finner vi heller det.
Én tanke å ta med gjennom dagen
I går så dere Paris fra 1800- og 1900-tallet – Montmartre, kunstnerne og Belle Époque.
I dag kommer dere mye nærmere opprinnelsen til byen.
Og det fineste er at nesten hele historien kan leses mens dere går:
romerske Lutetia → middelalderens universitet → kongenes Sainte-Chapelle → revolusjonens Panthéon → Saint-Germains intellektuelle Paris → Notre-Dame fra 1163 til brannen i 2019 og gjenåpningen i 2024.
Det er derfor jeg synes dette kan bli den kulturelt sterkeste dagen på turen – og dere har bare én ting dere faktisk må passe klokken på: Sainte-Chapelle kl. 16.30.
