Med denne planen får dere en bedre søndag: nye opplevelser på dagtid, Notre-Dame som hovedpunkt, en ordentlig pause på hotellet og så en fin kveld uten sightseeingpress.
🇫🇷 Søndag 13. september – det elegante og historiske Paris
Ca. 10.00 – start ved Louvre
Ta metro inn til Palais Royal–Musée du Louvre. Dere skal ikke inn i Louvre i dag – poenget er å starte ved den store plassen og pyramiden.
🎧 Reiselederen forteller
Louvre begynte ikke som kunstmuseum, men som festning på slutten av 1100-tallet, bygget av kong Philippe Auguste for å beskytte Paris. Senere ble det kongelig palass.
Det dere ser i dag er resultatet av århundrer med utbygging. Og midt i all denne franske monumentalarkitekturen satte man i 1989 inn I. M. Peis glasspyramide. Den var voldsomt omstridt da den kom – mange mente den var et fremmedelement foran Louvre. I dag er den nærmest blitt et symbol på museet.
Gå gjennom Cour Napoléon og videre mot Tuileries.
Ca. 10.30 – Jardin des Tuileries
Dette er ikke bare en park. Her lå tidligere Palais des Tuileries, som sammen med Louvre dannet et enormt kongelig palassanlegg.
Hagen ble anlagt for Catherine de’ Medici på 1500-tallet, men det er André Le Nôtres utforming på 1600-tallet som i stor grad skapte den geometriske hagen dere ser i dag. Han er samme landskapsarkitekt som skapte hagene i Versailles.
Tuileries-palasset ble brent under Pariskommunen i 1871 og senere revet.
Når dere går vestover, legg merke til den nesten perfekte aksen:
Louvre → Tuileries → Concorde → Champs-Élysées → Arc de Triomphe.
På klare dager kan dere nærmest lese Paris’ historie langs én rett linje.
Ca. 11.15 – Place de la Concorde
Her endrer stemningen seg.
Plassen ble opprinnelig anlagt til ære for Ludvig XV, men under revolusjonen fikk den navnet Place de la Révolution.
Her sto giljotinen.
Ludvig XVI ble henrettet her 21. januar 1793. Marie Antoinette fulgte etter 16. oktober samme år. Mange andre ble også henrettet på plassen under terrorveldet.
Midt i plassen står noe langt eldre enn Paris rundt den: Luxor-obelisken, rundt 3 300 år gammel. Den sto opprinnelig foran Luxor-tempelet i Egypt og ble reist på Concorde i 1836.
Se gjerne tilbake mot Louvre før dere fortsetter.
Ca. 11.40 – Rue Royale → Madeleine
Gå opp den monumentale Rue Royale.
Foran dere ligger Madeleine, og bak dere – på motsatt side av Concorde – ligger Palais Bourbon. Hele området er bygget for perspektiver og symmetri.
⛪ Madeleine
Madeleine er en av de merkeligste kirkene i Paris fordi den ser ut som et antikt gresk-romersk tempel.
Historien forklarer hvorfor.
Byggingen begynte som kirke, men Napoleon bestemte at den skulle bli et «Temple de la Gloire de la Grande Armée» – et tempel til ære for hans hær.
Etter Napoleons fall ble planene endret igjen, og bygningen ble til slutt vigslet som kirke i 1842.
Gå inn hvis dørene er åpne. Kontrasten mellom den strenge klassiske utsiden og det mørkere, rikt dekorerte interiøret er interessant.
Ca. 12.15 – Village Royal
Bare noen få minutter unna ligger Village Royal.
Dette trenger dere ikke bruke mye tid på. Det er en liten elegant passasje mellom Rue Royale og Rue Boissy-d’Anglas med butikker og svært «polert» Paris-atmosfære.
10–15 minutter holder fint.
Ca. 12.30–13.30 – lett lunsj
Nå ville jeg funnet et sted dere liker uten å gjøre restauranten til dagens prosjekt.
Dere skal ha middag på Les Romantiques kl. 20, så dette er dagen for omelett, salat, sjømat, croque monsieur eller lignende – gjerne med et glass vin.
Senest rundt 13.45 ville jeg begynt å bevege meg mot Notre-Dame.
Dere har god tid, men jeg vil at dere skal være på Île de la Cité omtrent 14.45–14.50.
🔒 15.15 – NOTRE-DAME DE PARIS
Dette er dagens hovedopplevelse.
Og etter Sainte-Chapelle i går har dere faktisk fått en veldig fin historisk inngang til Notre-Dame.
🎧 Før dere går inn – stopp på plassen
Se først på vestfasaden.
Byggingen av Notre-Dame begynte rundt 1163, under biskop Maurice de Sully. Arbeidet fortsatte gjennom flere generasjoner og inn på 1300-tallet.
Se fasaden i tre nivåer.
Nederst ligger de tre store portalene.
Over dem ser dere Kongegalleriet – rekken med 28 figurer. Under den franske revolusjonen trodde mange at dette forestilte franske konger. Hodene ble derfor slått av.
Men figurene forestiller egentlig kongene av Juda, altså Jesu bibelske forfedre.
Over dem ligger det store rosevinduet, og øverst de to karakteristiske tårnene.
Victor Hugo reddet nesten Notre-Dame
På begynnelsen av 1800-tallet var Notre-Dame i dårlig forfatning.
Victor Hugo var opprørt over hvordan middelalderarkitektur ble behandlet og utga i 1831 romanen Notre-Dame de Paris – på norsk ofte kjent som Ringeren i Notre-Dame.
Romanens enorme popularitet bidro til å skape opinion for å redde katedralen.
Dermed kom den store restaureringen under arkitekten Eugène Viollet-le-Duc.
Det var blant annet han som skapte det berømte spiret som senere skulle bli et av symbolene på brannen.
🔥 15. april 2019
Brannen begynte under restaureringsarbeider i takkonstruksjonen.
Den middelalderske trekonstruksjonen – ofte kalt «la forêt», skogen, fordi den besto av enorme mengder gammelt eiketømmer – tok fyr.
Hele verden så spiret falle.
Men hvelvene holdt i stor grad, hovedstrukturen ble reddet og mange kunstverk og relikvier ble evakuert.
Etter en enorm restaurering åpnet Notre-Dame igjen 7. desember 2024.
Når dere kommer inn
Det første mange reagerer på etter restaureringen er lyset.
Steinen er blitt renset, og interiøret fremstår langt lysere enn før brannen.
Jeg ville ikke gått inn med telefonen foran ansiktet. Gå noen meter inn i hovedskipet og stopp.
Se hvor søylene trekker blikket mot koret.
Se opp på ribbehvelvene.
Og se hvordan gotikken forsøker å gjøre bygningen høy, lett og lys, til tross for at hele konstruksjonen består av enorme mengder stein.
🌹 Rosevinduene
Notre-Dame har tre store rosevinduer.
De to enorme rosevinduene i nord- og sørtranseptet stammer i hovedsak fra 1200-tallet.
Hvis lyset er godt, bruk litt tid her.
👑 Forbindelsen til Sainte-Chapelle
Dette synes jeg er ekstra morsomt for dere etter besøket i går.
Ludvig IX bygget Sainte-Chapelle for å oppbevare Kristi tornekrone og andre pasjonsrelikvier.
Etter revolusjonen ble tornekransen overført til Notre-Dame.
Den ble reddet fra brannen i 2019 og oppbevares fortsatt i katedralens skattkammer. Notre-Dame har siden gjenåpningen også fått et nytt relikvieskrin for den.
Dere følger altså på to dager den samme historien gjennom to av middelalderens viktigste byggverk i Paris.
Bruk gjerne 45–60 minutter i katedralen.
Ca. 16.15–16.30 – tilbake til hotellet
Når dere kommer ut, ville jeg ikke startet på mer sightseeing.
Ta metro tilbake til Louis Blanc.
Dette blir dagens strategiske luksus: dra på hotellet, ta av skoene, hvil beina, dusj/skift og kanskje ta et glass.
Jeg ville gitt dere selv omtrent to timer.
Ca. 18.30–18.45 – ut igjen
Nå drar dere vestover til Alma-området.
Dere har allerede sett Eiffeltårnet og Pont Alexandre III fra Seinen i går, så vi trenger ikke gjøre dette til en ny sightseeingrunde.
Kom dere heller til området rundt Avenue Montaigne / Place de l’Alma.
Avenue Montaigne er en av Paris’ store luksusgater – Dior etablerte sitt motehus her i 1946, og gaten er fortsatt tett knyttet til fransk haute couture.
Rusle litt, se på vinduene og ta eventuelt ett glass før middag hvis dere finner et sted dere liker.
🔒 20.00 – Les Romantiques
Nå skal dere bare spise og kose dere.
Ingen sightseeingplan under middagen.
Etter middag
Her ville jeg bestemt meg først når dere kommer ut.
Hvis dere er fornøyde og slitne: gå en liten tur ved Seinen og dra hjem.
Hvis dere derimot kjenner: «Vi har én skikkelig Paris-kveld igjen!» – da har jeg ett ess i ermet:
Arc de Triomphe etter mørkets frembrudd.
Fra toppen får dere Champs-Élysées, avenyene som stråler ut fra Étoile – og det opplyste Eiffeltårnet som en del av utsikten.
Men det er bonus, ikke en oppgave.
Dagens rytme
Louvre → Tuileries → Concorde → Madeleine → Village Royal → lett lunsj → 🔒 Notre-Dame 15.15 → HOTELLET ❤️ → Alma/Avenue Montaigne → 🔒 Les Romantiques 20.00 → eventuelt Arc de Triomphe.
Dette synes jeg er den beste dagen vi har satt opp hittil: dere får historie og storby om formiddagen, turens viktigste kirke om ettermiddagen – og faktisk ferie mellom sightseeing og middag.
Ja – når dere først er inne, ville jeg gått sakte rundt og sett etter noen få ting, fremfor å prøve å få med alt. Notre-Dame er ekstra interessant nå fordi dere ser en middelalderkatedral som samtidig bærer spor av den enorme restaureringen etter brannen i 2019.
1. Stopp først midt i hovedskipet
Se rett frem og deretter opp.
Det første mange reagerer på etter gjenåpningen er hvor lys katedralen er. Før brannen var steinen betydelig mørkere etter århundrer med støv, sot og forurensning. Under restaureringen ble enorme mengder kalkstein renset.
Legg også merke til høyden og de spisse buene. Da byggingen startet i 1163, var dette radikal arkitektur: gotikken gjorde det mulig å bygge høyere og slippe inn langt mer lys enn i de gamle romanske kirkene.
Og tenk på dette: taket over dere brant bort 15. april 2019. Det middelalderske takkonstruksjonen var så omfattende at den ble kalt La Forêt – «skogen» – fordi den besto av tømmer fra anslagsvis rundt tusen eiketrær.
2. Se etter rosevinduene
Dette ville jeg absolutt prioritert.
Notre-Dame har tre store rosevinduer. De to enorme vinduene i tverrskipet – nord og sør – er fra 1200-tallet og blant katedralens største kunstskatter.
Se hvordan arkitekturen nesten forsvinner og veggen blir til farget lys. Det var selve den gotiske ideen: lyset skulle representere det guddommelige.
Utrolig nok overlevde de store rosevinduene brannen i 2019.
3. Når dere kommer til krysset – se opp
Omtrent der hovedskipet møter tverrskipet, sto den berømte spissen som raste sammen under brannen.
Spiret dere ser utenfra i dag er en rekonstruksjon av Viollet-le-Ducs 1800-tallsspir, som igjen erstattet et eldre middelalderspir.
Da spiret falt gjennom taket i 2019, var dette et av øyeblikkene som fikk mange til å tro at hele katedralen kunne gå tapt.
Det gjorde den heldigvis ikke.
4. Gå rundt koret
Her blir kirken mer intim.
Se etter de store Mays-maleriene i sidekapellene. Dette er enorme religiøse malerier som gullsmedlauget i Paris ga til Notre-Dame hvert år på 1600- og 1700-tallet.
Og legg merke til kontrasten mellom de middelalderske delene og den nye liturgiske innredningen som kom ved gjenåpningen.
5. Se etter relikvariet med Tornekronen
Dette knytter besøket deres i dag direkte til Sainte-Chapelle som dere så i går.
Kong Ludvig IX kjøpte det som ble ansett som Kristi tornekrone på 1200-tallet og lot Sainte-Chapelle bygge nettopp for å oppbevare den og andre pasjonsrelikvier.
Etter den franske revolusjonen havnet Tornekronen i Notre-Dame.
Da katedralen brant i 2019, ble den reddet ut av den brennende kirken.
I den restaurerte Notre-Dame har Tornekronen fått et nytt monumentalt relikvarium. Hvis dere ser en stor gyllen, nesten strålende installasjon, er det dette.
Så dere har egentlig fulgt Tornekronens Paris-historie over to dager:
Sainte-Chapelle → revolusjonen → Notre-Dame → brannen i 2019 → Notre-Dame igjen.
6. Før dere går ut – snu dere
Når dere er på vei mot utgangen, snu dere og se tilbake gjennom hele hovedskipet.
Da får dere kanskje den beste opplevelsen av proporsjonene – søylene, hvelvene og lyset.
Og tenk på tidslinjen: byggingen begynte rundt 1163, og det tok nærmere to århundrer før katedralen fikk formen vi kjenner.
Den har overlevd revolusjon, forfall, Victor Hugos kamp for å redde den, store 1800-tallsrestaureringer, to verdenskriger og brannen i 2019.
Og det dere ser nå er resultatet av den fem år lange restaureringen før gjenåpningen i desember 2024.
Hvis dere fortsatt er inne når dere leser dette: prioriter rosevinduene, krysset under spiret og området rundt koret/Tornekronen. Det er de tre tingene jeg ikke ville gått ut uten å ha sett.
